De fleste i staben springer rundt å stresser med å sette opp boder, male skilt og klippe gress. Jeg har den fine jobben med å sitte inne bak dataskjermen og designe passene til festivalen. I fjor syntes jeg det var en helt super jobb, da resten av staben kom innom aktivitetshuset annenhver time for å skifte regntøy. I år synes jeg det er fint fordi jeg er i Trondheim, og fortsatt kan gjøre masse nytte for meg her nede!
For man får jo dårlig samvittighet når man er bortreist i uka før Márkomeannu. Jeg aner ikke hvordan det går hjemme, og hva de plages med. Forhåpentligvis går alt fint! Det jeg savner er det sosiale samværet vi har i staben. Når folk roper til hverandre på andre siden av sletta, når vi har kaffepause på scenen, eller når vi er fri for snus og må springe over hele festivalområdet for å finne en. Verdens beste Márkomeannustab! I love you!
Jeg gleder meg til å komme hjem i morgen. Jeg gleder meg til å leve oppå resten av staben den neste uken. Jeg gleder meg til å bli drittlei av resten av staben. Jeg gruer meg til å stå på gammelscenen neste lørdag og se på hvor fint alle har det, og vite det at det ikke blir sånn her til neste år.
Lots of love, Marita!
GULAK gus buzza? 