Leammuid Biret Rávdná og Juvva heter de og kommer til Márkomeannu i år. Juvva var for sjenert til å ville bli intervjuet, men jeg har vært så heldig å få spørre Biret noen spørsmål slik at vi kan bli litt bedre kjent med damen som skal underholde og kurse barna i tre dager under Márkomeannu med forestillingen «Juvva» og fysisk teaterverksted.
Jeg sier det bare; alle barna bør virkelig glede seg til de kommer! Og spesielt bør barna glede seg til Juvva sin harejoik, den er beryktet . Og vi skal i hvert fall sørge for at det er nok kaffe.

Leammuid Biret Rávdná og Juvva. Foto: Ketil Born
Hvor kommer du i fra?
Fra Kárášjohka. Bor i Mo I Rana.
Er du A eller B menneske?
Vært B-menneske, konvertert til A-menneske for å få mer ut av dagen.
Hva er dine morgenrutiner?
I følgende rekkefølge kaffe, vann, yoga praksis, vann, dusjing og så frokost.
Hva gjør deg glad?
Å gjøre andre glad, for da er vi flere som er glad.
Hva gjør deg sint?
Barn som lider.
At noen barn har nugatti som hverdagspålegg.
At usunn mat er billig og at sunn mat er dyrt. Dette er ulogisk for meg.
At det ikke er mer kaffe igjen.
Hva er det du liker med teater?
Direkte kontakten med publikum, og arbeidsprosessen fra første prøvedag til siste forestillingsdag. (Liker ikke timene før en premiere).
Har du noen rutiner som du må gjennomføre før du går på scenen?
Surya namaskara A og B (solhilsen A og B), spagaten og en siste sjekkrunde på at alt er på plass av rekvisitter og kostymer.
Hvilket tips har du å gi til alle de som går rundt med en skuespiller inni seg?
Hvis det er det eneste yrket du kan tenkte deg, så sats på skuespiller yrket. Hvis du er tvil, velg noe annet. Det er hardt arbeid og lite glamour. Følelsen av å stå foran et publikum er ubeskrivelig.
Du og Juvva reiser jo mye sammen. Hvordan er det å reise med Juvva?
Praktisk og morsomt. Han tar lite plass i bagasjen, billig i matveien, han må stadig ha skryt ellers blir han sur, han tar gjerne en joik eller fem mens vi kjører. Han er så dyktig til å fortelle historier til barn, og så er han flink til å joike, spesielt harejoiken.
Han har en tendens til å bli borte når vi skal starte forestillingen, heldigvis hjelper publikum meg med å lokke han frem. Eneste negative er at han aldri vil være med på kafé eller restaurant å spise, da blir det så ensomt å spise.
Hvordan klarer dere å være venner hele tiden?
Vi prater ikke i munnen på hverandre. Ler masse. Diskuterer hvilke historier som vi skal fortelle i vår neste forestilling. Skryter av hverandre. Vi har like interesser sånn som å fremme, utvikle og formidle samisk kultur.
Er det noe du alltid MÅ ha med når du er ute å reiser?
Mac’en, masse ekstra klær, spirulina og diverse helsekost.
I år er det jo blant annet språkåret. Du er en nordsame i sørsamisk område. Hvilke utfordringer ser du i forhold til språket?
Utfordringen er i finne arena for å høre og praktisere sørsamisk.Tørre å si feil og ta i mot kritikk også fra språkpolitiet, det er da man lærer.
Språket er en av mine største kulturpolitisk hjertesaker i teaterverden. Viktig at det sørsamisk språket ikke dør ut, det ligger mye kulturell rikdom i et språk. Teatret har også et ansvar å bevare, utvikle og fremme språket.
Hvilke forventninger har du til årets Márkomeannu?
Jobbe med mange teaterinteresserte barn og ungdom. Spille forestillingen Juvva i en fullsatt lavvo. Møte masse trivelige mennesker. Oppleve konserter. Leve. Le.
Vi har per i dag allerede to påmeldte til teaterverkstedet. Har du noen hemmeligheter du kan avsløre for barna før du kommer?
Ja, men hysj ikke si til noen at vi skal skremme publikum…
Vi ønsker Leammuid Biret Rávdná og Juvva velkommen til årets Márkomeannu!