The one and only: Runar

Endelig. Endelig skal du få møte festivallederen selv. Mye kan bli sagt om Runar, men vi lar det bli med denne presentasjonen (for denne gangen).

Runar har siden 2010 vært festivalleder for Márkomeannu, og har vært med på å arrangere Márkomeannu siden 2002 som stab og styremedlem. Runar har bodd mange år i Oslo, men er akkurat nå i en fase da han vender hjemover til Nord-Norge for å kunne gjøre enda mer av den han liker aller best, å gå turer i fjellet både på sommeren og på vintern. Runar kommer fra Myrnes, og har den fordelen å ha et eget rom omtrent midt i Márkomeannu festivalområde.

Hva betyr Márkomeannu for deg?
For meg er Márkomeannu en feiring av det samiske. Det er en fest for både barn, ungdom, voksne og eldre; en arena der vi kan være samer uten å måtte svare for det på noen måte. På et mer personlig plan er Márkomeannu et sterkt lim som knytter meg til bygda, og mange av mine beste venner er de andre som også bruker mye av tiden sin på å gi noe tilbake til hjembygda si. Vi lager festival fordi vi tror det har betydning for folk, og gleden av å se resultatet er ubeskrivelig god.

Hva er ditt beste Márkomeannuøyeblikk?
I 2009 var jeg ansvarlig for kontanthånteringen på festivalen da jeg klarte å låse safenøklene inne i safen midt i den mest stressende tidspunktet av festivalen. Gleden var stor da vi etter én time med brekkjern og svette endelig sto med vekslepengene i handa. Et annet høydepunkt var da sola dukket opp fredags morgen i 2009, etter at det hadde regnet stort sett hele sommeren. Sola skinner gjerne på Márkomeannu, men det var også et flott øyeblikk da vi delte ut gratis regnponchoer under siste konsert i 2011 til stor glede for publikum.
Hva er ditt hotteste reisemål i Sápmi?
Siden jeg etter mange år på østlandet forguder den nordnorske naturen med sine fantastiske fjell, så må jeg nesten velge Lofoten. Hvorfor reise langt på ferie når vi har verdens flotteste natur i egen forgår? Jeg skjønner godt at Lofoten i sin tid var et av de største samiske områdene – det er en transelignende opplevelse å oppleve Lofoten i midnattssol, og få ting føles ektere enn å spise fersk lofotfisk.
.

Piera Heaika med trivselsgaranit

Heaika beskriver seg selv som assimilert markasame, vi kunne ikke vært mer enig! Møt vår trivselsansvarlig.

Piera Heaika Muotka kommer opprinnelig fra Nesseby, men flyttet til markebygdene i ung alder. Selv regner han seg i dag for å være en assimilert markasame. Han ble med i staben i 2011, men har tidligere jobbet som frivillig. Under fjorårets festival hadde han ansvar for de frivilliges trivsel. Det innebærer å springe rundt med mat og drikke til alle som er med på å bidra til at Márkomeannu blir en suksess. For tiden studerer han og bor i Tromsø.

Hva betyr Márkomeannu for deg?
Lykke fra ende til annen; Márkomeannu betyr sol og sommer og masse fin sameungdom som svimser rundt på Gállogiedde i kofte! Márkomeannu er en av de få årlige hendelsene der samer fra hele Sápmi samles til festivallykke, god musikk og ikke minst: gávnnadeapmi. Márkomeannu er én av de tingene du kan tenke på og glede deg til når vinteren er på sitt mørkeste!

Hva er ditt beste Márkomeannu-øyeblikk?
Som en av ferskingene i staben må jeg nok – som Marita – også nevne avslutningskonserten med Rolffa under Márkomeannu ’11: Altså synet av en litt utmattet men svært stolt Márkomeannustab som skuet utover resultatet av endeløse timer med arbeid og forberedninger. Ordentlige ildsjeler! Avslutningskonserten er et av de øyeblikkene der man som stabsmedlem kan tenke: dette har jeg vært med på å få til, og dette var virkelig verdt det!

Hva er ditt hotteste tips til reisemål i Sápmi?
Nesseby selvsagt! Vi har verdens fineste hellige «fjell»: Aldonfjellet; vi har verdens fineste rasteplass: Gorgŋetak; vi har verdens fineste kirke, og vi har verdens fineste kulturminneområde: Ceavccageađge! Mer eller mindre verdens turistnavle! 😉

Neste blogger er… Sigbjørn

Nå skal du få møte én av grunnleggerne av Márkomeannu, og som fortsatt ikke klarer å rive seg helt løs (også MÅ du få med deg det beste Márkomeannu-øyeblikket til Sigbjørn!).

Sigbjørn Skåden var med på å starte festivalen og var festivalleder i ei årrekke fra starten. Han sier selv at han nå lar ungdommen få styre, og hjelper til der han kan, men han er enda med i Márkomeannu som styremedlem og fungerer på sett og vis som festivalens Grand-old-man. Sigbjørn synes bilferie på Nordkalotten er toppen.

 

Hva betyr Márkomeannu for deg?
Jeg var med på å starte festivalen og var festivalleder i mange år. Vi som har vært med siden starten har sett hvordan festivalen har bidratt til å endre holdningene til samiske saker i regionen. Márkomeannu er et smilende samisk ansikt og festivalen er utvilsomt den viktigste enkeltarenaen vi markasamer har til å vise hvem vi er. Alle som jobber med Márkomeannu har grunn til å være stolte over at de er med på å skape noe positivt og viktig. Det er jeg også.

Hva er ditt beste Márkomeannu-øyeblikk?
2012 blir trettende gang jeg er på Márkomeannu. Det er mange øyeblikk å ta av og vanskelig å velge, men jeg kan prøve meg på ett.

I 1999 ble Márkomeannu arrangert for første gang. Vi var en liten gjeng med ungdommer som ville gjøre en forskjell, nesten alle var i tenåringene, vi hadde omtrent null erfaring med sånt, og vi brukte hele sommeren på å rigge til festival på den gamle Dyrskueplassen ved Evenes flyplass. Øverst på plakaten sto Mari Boine og Wimme, artister vi egentlig ikke var i nærheten av å ha råd til, men som skar ned honorarene sine til en brøkdel av det sedvanlige for å hjelpe festivalen på beina. Det kom knappe 150 stykker på festivalen, om vi regner med oss selv. Det var mest dem som var «programforplikta» til å komme som var der. Foreldre, besteforeldre, søsken, tanter, onkler og annen slekt av oss som arrangerte festivalen. Derfor ble vi overraska og glade da det møtte opp en liten guttegjeng fra Karasjok. Disse tre guttene fra Karasjok laga liv foran scena hele kvelden og var med på å gjøre festivalen til en fin opplevelse.

En av tingene vi gjorde for å spe på inntektene var å selge lodd på en del ting vi hadde fått fra det lokale næringslivet til publikum under festivalen. På natta etter konsertene hadde vi loddtrekning fra scena. Hovedgevinsten var en røykalaks vi hadde fått fra en av butikkene på Evenskjer. De eneste som var igjen like foran scena var de tre guttene fra Karasjok, de satt på et pledd med loddene de hadde kjøpt bredd ut foran seg. Cato (Myrnes Olsen) og jeg var konferansierer, Cato trakk loddene og jeg leste opp. Guttene fra Karasjok kjørte humoristisk improteater, hver gang Cato trakk et lodd satt de og klappa og hoia forventningsfullt og ble like skuffa hver gang det ikke var et av deres numre som ble lest opp. Da det nærmet seg slutten av trekninga hadde ingen av dem ennå vunnet noe.

Nå begynte karasjokguttene å lage opprørsstemning. En av dem, en langhåra fyr som het Geir og jobba i Harstad, reiste seg og hytta med neven og ropte at det var finnmarksrasisme og dårlig gjort at de ikke vant noe.
– Men vi trekker jo bare, prøvde vi å si, det er jo ikke vår feil.
– Trekk bedre! Trekk bedre! ropte Geir tilbake.
Slik fortsatte det. Ingen av dem vant noe. Vi hadde nesten lodda ut alle gjenstandene da Cato tok fram en liten og utrolig stygg vase vi hadde fått fra en eller annen gavebutikk. En gjenstand fullstendig uten verdi. Geir sto og og hang mot scena og virka resignert. Cato og jeg så på hverandre og deretter på Geir. Jeg lente meg med mot Geir og spurte:
– Hvilke loddnummere HAR du da?
Jeg vet ikke, E14? sa Geir forvirra.
– E14! ropte jeg over anlegget og Cato ga Geir vasen.
Først så han overraska ut. Så gikk det hele opp for han og han så på vasen og brølte:
– JAAAAAAAAA!
Så begynte han å løpe vilt rundt på sletta med vasen over hodet mens han fortsatte å rope:
– JAAAAAAAA! JAAAHAHAHAAAAAA!

Geir var den første som fikk hele festivalen til å le unisont. Kanskje er han den eneste også. Et fantastisk opptrinn og stor humor. Geir har vært på festivalen et par ganger etter det også, men ikke ofte nok. Han er en humørspreder. Jeg håper han tar turen i 2012.

Hva er ditt hottenste tips for reisemål i Sápmi?
Mitt tips er å sette seg i bilen og kjøre. Jeg liker aller best å kjøre østover fra Skånland, over Kiruna. I Svappis åpner alt seg. Fortsette rett fram og havne i Gällivare, Jokkmokk… Umeå? Eller ta av til venstre og havne i Karesuando, Pajala… Rovaniemi? Store muligheter, store opplevelser.

Ellers: Alle bør ha vært på Jokkmokks vintermarknad iallefall én gang før de dør (og aller helst før de fyller 30). I tillegg vil jeg jo at alle skal komme til oss. Márkomeannu er alt en samisk festival skal være. Intim, inkluderende, intelligent, i front.

Sommermimring

Som fotograf under festivalen får jeg dokumentert masse. Jeg tar mellom 1000 og 2000 bilder hver festival, og det er mye som må gås gjennom. Bildene skal redigeres og tilpasses riktig størrelse for både internett og utskrifter. Det er mye etterarbeid, og jeg sitter ofte å redigerer bilder helt til september/oktober. Når jeg kommer på den tiden er jeg blitt sliten og lei, og jeg trenger litt pause fra Márkomeannu.

Men nå er vi i slutten av april, og det er ikke lenge igjen til neste festival. Jeg har sommerfugler i magen, og klarer nesten ikke vente til å komme igang. Jeg blar nesten daglig gjennom festivalbildene, og jeg mimrer. Jeg lengter til festivalen, staben, sommer, sol og «ferie»! Idag vil jeg dele de fineste sommerminnene fra Márkomeannu 2011 – fra mitt standpunkt.

Mine fineste Márkomeannuminner:

Maja og Øyvind venter på mamma Anja mens jeg fotograferer henne.

En søting på Mánáidmeannu 2011

Espen sin ubetalelige seiersdans under volleyballturneringen!

Muohtačalmmit

Det ser så fint ut å sitte sammen rundt bålet tidlig på morgenen og enda drikke øl. Men jeg tror jeg overlever uten! Fint øyeblikk, uansett.

Bures, Marita!

Møt Marita – ett av de yngste medlemmene i staben vår, men absolutt ikke den ferskeste. Marita blogger i morgen, og vi gleder oss!

Marita har vært stabsmedlem siden 2010, og har vært med som frivillig på Márkomeannu helt siden hun var gammel nok til å være med. I 2013 ble Marita også med i styret til Márkomeannu. Marita har de siste årene hatt ansvar for foto på festivalen. Hun jobber som mediegrafikerlærling på Vizuelli i Harstad, der hun også bor sammen med Thomas. Marita er oppvokst i Kvitfors, som ligger bare 1 km fra festivalområdet! Marita liker å fotografere og å være ute i naturen, spesielt når det er sol!

Hva betyr Márkomeannu for deg?
Festivalen er årets høydepunkt for meg. Det er noe jeg ser frem til, og lengter etter året rundt. Márkomeannu er et fristed der jeg kan være akkurat den jeg vil. Festivalen gir meg også rom for å prate samisk, noe jeg ikke gjør så ofte. Jeg elsker Márkomeannu!

Hva er ditt beste Márkomeannu-øyeblikk?
Jeg husker spesielt ett fra 2011 da hele staben stod på plattingen over publikum, og Rolffa stod på scenen og sang ”Hjerteknuser”. Staben danset, sang og holdt rundt hverandre. Et skikkelig varmt øyeblikk som jeg kommer til å huske i lang tid! Et annet øyeblikk som jeg husker er fra samme året var da vi delte ut gratis regnponchoer. Publikum ble så utrolig glad, og de hoppet og sang for full hals. Et skikkelig festivalminne! I 2012 fikk jeg et nytt beste Márkomeannu-øyeblikk, og den stod Lovisa Negga for. Den dama fikk dansefoten i gang, og jeg danset det jeg maktet helt til hun var ferdig. For ei dame!

Hva er ditt hotteste tips til reisemål i Sápmi?
Skal du til Sápmi for aller første gang, og vil oppleve det beste av alt – så anbefaler jeg deg til å komme til Márkomeannu. Sommer, sol, grønt gress, latter og øl! Jeg er stor fan av bygda vår, og synes den er utrolig fin – sommer som vinter. Enten bades det i Lilletrøssevannet, eller så går folk på ski til fjells.

Vi presenterer: Ellen

Det første stabsmedlemmet som skal bidra på bloggen, er rett og slett vår egen produsent, Ellen! Hun sparker i gang bloggen i morgen, men før det skal du få lov til å bli litt kjent med henne.

Ellen har vært ansatt som produsent for Márkomeannu siden 2010, men har vært med på festivalen helt siden starten i 1999. De første årene som frivillig, deretter i staben, inkludert noen år som styremedlem. Ellen liker å organisere og drikke te – og hun elsker fotobøker. Nå er hun bosatt i markebygda Rámavuolle/Reinås, hvor hun også har vokst opp.

Hva betyr Márkomeannu for deg?
Stolthet. Viktighet. Márkomeannu handler om mye mer enn en vanlig festival. Det handler om identitet og det handler om å tørre. Márkomeannu betyr også at jeg har lært utrolig mye om prosjektarbeid og samarbeid med andre mennesker, mye mer enn jeg kunne ha lest meg til i en bok. Og nettopp det at jeg engasjerte meg i frivillig arbeid i mange år har gjort at jeg i dag har en lønnet jobb i Márkomeannu. Å jobbe med utvikling av den samiske kulturen i en moderne tid er fantastisk.

Hva er ditt beste Márkomeannu-øyeblikk?
Festivalåpningen i 2011, da det for alvor gikk opp for meg at Márkomeannu for første gang hadde hele Sápmi representert på programmet, norsk, svensk, finsk og russisk side. Et annet godt øyeblikk, i en helt annen skala, er fra styreperioden min, da Myrnes-guttene og jeg med 4 mot 3 stemmer klarte å forhindre at det ble bygget en danseplatting foran scenen på Gállogieddi. Tenk det, om det hadde gått riktig ille, kunne Márkomeannu-sletta ha sett helt annerledes ut. Puh.

Hva er ditt hotteste tips til reisemål i Sápmi?
Márkomeannu er selvfølgelig det aller hotteste du kan finne. Sommer, sol, søte samejenter og kjekke samegutter i alle aldre. Publikummet vårt pleier å si at det er så fint å komme til markebygdene den siste helga i juli under Márkomeannu, fordi det er så frodig her. Og det er jo helt sant.

Om jeg skal velge noe annet, blir det vinteren i Sápmi. Hvor som helst, med kald snø, knirking under beina når du går, det fine lyset og lukta av vedfyring fra husene.