En liten hilsen fra oss i Oslo

Denne helga har vi vært hele tre medlemmer fra Márkomeannu-staben på SPR Youth Conference på Olavsgaard Hotell, 20 minutter utenfor Oslo. Konferansen har handlet om hverdagsrasisme, urfolk- og menneskerettigheter, der vi har hatt presentasjoner, workshops og debatter. Det har vært utrolig lærerikt. Det er så fint å samles med så mange andre samiske ungdommer!

I løpet av helga er dette noe av det vi har gjort:

• Lotta Omma: Konsekvenser av diskriminering
• Hadi Lie: Menneskerettigheter og utdanning
• Pål Hivand: Troll og Urfolk-superhelter
• Peter Dawson: Urfolk i Australia
• Áike Nillas Selfors: UN Golbal Indigenous Youth participation

Vi har fått lite søvn, nye bekjentskap og masse gode minner – så nå er vi klar for festivalsommeren! 😉

Stor klem fra Marita, Piera Heaika og Aili
PS: Vi har reklamert og invitert mange nye festivalgjengere til Márkomeannu denne helga!!!

Reklame

Márkomeannubaby(er)

Jeg tenkte at årets første blogginnlegg fra meg skulle omhandle det som opptar så mange i Márkomeannustaben i 2013. Fødsler. Barn. Márkomeannubarn.

Čiermmis er det man får/føler når så mange fine Márkomeannubarn kommer til verden.

Det er gjerne sånn at når sentrale medlemmer av staben får seg kjæreste, så blir kjærestene fort innrullert i festivalarbeid de også. Er forholdet seriøst, så er de snart en del av staben. Det virker nesten som det er en regel med få unntak.

En Njannji er første steg mot et Márkomeannubarn.

Gleden var stor da to av stabsmedlemmene i høst på stabsmøtet annonserte at de ventet barn. Tenk, et Márkomeannubarn skulle komme til verden!

En måned senere ble barn nummer to overraskende annonsert av et stabpar. Da vi i påska hørte at et tredje av de kvinnelige stabsmedlemmene var med barn, så åpenbarte det seg et tydelig mønster. Det går en slags (gledelig) epidemi av fruktbarhet gjennom staben, og ingen er immune.

En lett panikk spredte seg; hva hvis ALLE blir smittet? Klarer vi å gjennomføre sommerens festival? Nå må de snart komme opp med en liten kur som bremser smitteeffekten et par måneder. Vel har vi laget ammerom på sceneloftet, men det rommer definitivt ikke flere enn tre mødre, og vi trenger å ha noen stabsmedlemmer igjen!

Čirga får man nok oppleve med et Márkomeannubarn.

Nå er den første av Márkomeannubabyene født. Gratulerer så mye til nestleder Susanne og stabsmedlem Marius med den fantastisk flotte gutten deres. Det er virkelig en gledelig tid. Nyt festivalpermisjonen!

Første kvinne smittet av epidiemien.

Vi ønsker Liza velkommen!

Liza er en av våre nyeste stabsmedlemmer. Hun er med i markedsførings- og kommunikasjonssiidaen sammen med Marita og Aili, og der gjør hun en fantastisk jobb. Vi er sjeleglad for at Liza nå er med i bloggegjengen også!

Liza har som mange andre stabsmedlemmer først vært festivalgjenger i mange år før hun ble en del av staben i 2012. Liza bor for tiden i Tromsø, og skal blogge førstkommende torsdag. Vi gleder oss!

Hva betyr Márkomeannu for deg?
For meg er Márkomeannu assosiert med nydelig sommervær (til og med på regnværsdager), fantastisk natur, sosialt samvær, interessante aktiviteter, og rett og slett uforglemmelige opplevelser. Márkomeannu er en av de begivenhetene jeg gleder meg mest til i løpet av sommeren. Festivaldagene betyr at jeg får treffe folk jeg ikke har sett på lenge, jeg får være tilskuer på nydelige konserter og ikke minst får jeg vist frem min samiske side. For meg er Márkomeannu opplevelser, kjærlighet, identitet!

Hva er ditt beste Márkomeannu-øyeblikk?
Rolffa sin konsert i 2011 må jeg si er et av de aller beste minnene jeg har fra Márkomeannu. Det var en fantastisk følelse å stå sammen med mange andre ivrige publikummere og synge med på bandets versjon av «Hjerteknuser.» Ah, samholdet! Jeg har nok mange andre flotte Márkomeannu-øyeblikk, både som festivaldeltaker og stab, og det gjør at det er vanskelig å velge bare ett!

Hva er ditt hotteste tips til reisemål i Sápmi?
Personlig vil jeg anbefale Gállogieddi! Jeg syns det er en helt nydelig plass med mye vakker natur. Spesielt på sensommeren, når solen holder på å gå ned og gir en rolig og avslappet stemning over landskapet; da vil jeg ikke være noen annen plass i hele verden. Dessuten er det på nettopp denne plassen jeg hvert år får oppleve så mye fint, derfor syns jeg den er ekstra spesiell.

Hallåå, Aili!

Nå er vi skikkelig i gang med å presentere nye bloggere, og denne gangen er det Aili som står for tur. Vi ønsker henne hjertelig velkommen, og vi gleder oss til hennes blogginnlegg på torsdag!

Aili Elisa Thomassen kom med i staben i 2011, men har siden Márkomeannus begynnelse vært med på festivalen både som festivalgjenger og frivillig. Aili er med i festivalens markedsførings-, design- og kommunikasjonssiida. Hun er fra Hoanttas/Nipen i Skånland, men har også bodd omtrent 10 år av livet sitt i Tromsø – som hun nå har flyttet tilbake mot.

Hva betyr Márkomeannu for deg?
I løpet av mine tidligere år har festivalen vært med på å skape og forme min samiske identitetsfølelse. For meg har alltid Márkomeannu vært synonymt med en brakende slutt på en ellers lat sommerferie. Márkomeannu assosierer jeg med festivallykke, smilende gamle og unge ikledd kofte, god musikk, sensommer, solfylte ettermiddager (selv de gangene det ikke har vært sol), treffe igjen gamle venner eller skape nye vennskapsbånd – Márkomeannu er og blir et knutepunkt mellom mennesker i Sápmi. Slutten av Márkomeannu hvert år har alltid vært en bittersøt affære.

Hva er ditt beste Márkomeannu-øyeblikk?
Som mange andre av stabsmedlemmene må jeg også svare at sistekonserten i 2011 var et fantastisk øyeblikk. Sletta foran scenen var stappfull av mennesker som danset glade og fornøyde i regnværet til musikken (og ja, jeg var én av dem) kledd i kofte og regnponchoer som staben delte ut. Det var litt av et syn!

Etter mange år på festivalen er det vanskelig å skille hva som skjedde hvor og når, det er mange små og fine øyeblikk som har gjort festivalen til akkurat det den er og betyr for meg i dag.

Hva er ditt hotteste tips til reisemål i Sápmi?
1. Hoanttas selvfølgelig! Dette er hjemplassen min, verdens fineste lille bygd, og ligger noen knappe minutter fra Gallogieddie. Hoanttas er stedet jeg har tilbragt hver ferie siden før jeg kan huske og senere flyttet til. Det er ensbetydende med ordet «hjem». Stikk gjerne innom Hoanttas neste gang du er på Márkomeannu!
2. Jeg vil også anbefale Jokkmokks vintermarknad, hvor jeg var for første gang dette året. Her var det mange fine samiske kulturinntrykk å ta inn over seg – ny doudji, artister, inspirasjon, og knasende kald snø under skallekledde føtter.

Se opp for Silje!

Vi lanserer ikke bare artister nå, men også nye bloggere! Møt et av våre nyeste tilskudd til staben, og jammen er vi glad hun er med på laget!

Silje Solaas har vært fast festivalgjenger siden ganske tidlig i Márkomeannus historie, men begynte som stab først i 2012. Nå sitter Silje i trivsel- og rekrutteringssiidaen. Hun bor for tiden i Oslo, men skal sette nesa nordover om ikke så altfor lenge.

Hva betyr Márkomeannu for deg?
Det har i mange år betydd sommerferie, henging med slekt man ikke ser så ofte, og folk fra lokalmiljøet samlet til fest, men etter hvert har det begynt å bety et knutepunkt og møte mellom folk fra hele Sápmi. Det betyr for meg masse gåing opp og ned en ganske bratt bakke, sensommerlykke og en deilig følelse i kroppen.

Hva er ditt beste Márkomeannuøyeblikk?
Bortsett fra regn, rolffa og regnponchoer i 2011, og Wimme in general i 2005, har jeg et ganske nytt øyblikk. Fra i fjor. Jeg og noen andre i staben satt i Nuoraidlavvu og ventet på Lovisa Negga-konserten. Plutselig hørte vi en dyp bassgang fra «Höj musiken» og sa i kor «Æ trur Negga har begynt!», og pilte over pissvåt festivalslette og opp til scenen. Festivalen i fjor var mildt sagt preget av regn, men da Negga-konserten var i gang hadde det på mirakuløst vis stoppet, og en blårosa himmel begynte å komme frem blant skyene. Så det å stå foran scenen, nyte finværet og crazydanse i takt med musikken til det som nå har blitt Sápmis nye stjerne, var et vakkert øyeblikk.

Hva er ditt hotteste reisemål i Sápmi?
Jeg er litt svak for Samediggi i Karasjok, så det anbefales å dra dit og glane på den fine sametingsbygninga. Vil også anbefale ALLE å dra på midtsommerfeiringa i Ankarede en gang eller ti i løpet av livet. Dro dit med joikebuss(!) i 2012 og for en opplevelse! Nydelig plass, nydelige folk og absurd masse sydisdans.

Vårdugnad

Man skulle kanskje ikke tro det, men fra og med nå og frem mot midten av mai kommer det en heftig dugnadperiode. Dugnaden skjer ikke på festivalplassen, men fremfor en datamaskin en eller annen plass i Sápmi. Selv om vi har Produsent Ellen på plass, så er det mye som må gjøres på dugnad. En vanlig vår ser kanskje slik ut for oss:

MARS

Allerede nå burde vi ha lansert flere artister, men programmet er nok ikke helt ferdig spikret (Denne gangen startet vi med å gi dere Sameblod som julegave). Kanskje er det noen vi venter på svar hos, en siste avklaring før vi kan si at bookingen er klar.

Som regel liker vi å holde noen bookinger hemmelig, vi sparer på dem og gleder oss til å slippe nyheten om artistene litt etter litt. Slik er det også i år, og hvert år synes jeg det er like vanskelig å skulle holde ekstra gode bookinger hemmelig. Bare vent til vi lanserer programmet! 

Ofte dukker det opp gode ideer til nye prosjekter i denne perioden, men rekker vi søke støtte? Eller må vi utsette prosjektet til neste år?

Vi begynner å skrive tekster til brosjyren og nettsiden vår, og ALLE disse tekstene skal oversettes til norsk/samisk. Og la oss ikke glemme korrektur. Heldigvis finnes det de som liker å lese korrektur!

APRIL

Nå skal programmet være ferdig spikret, og da snakker vi HELE programmet. Hovedscene, barneprogram, ungdomsprogram, litteratur, historievandring – you name it. Dato, klokkeslett og sted SKAL være klart.

I denne perioden foregår det mye oversetting og heftig korrekturlesing.

MAI

Så var vi kommet til mai, og vi får tid til å puste litt. Nå skal alt leveres til designeren vår, som utformer årets plakat og brosjyre. Før dette blir sendt i trykk, er det ofte masse frem og tilbake mellom oss og designer. Vi kaster ideer til hverandre, og gir oss ikke før vi er helt fornøyd! Akkurat dette er noe absolutt alle i staben engasjerer seg i, og det er like spennende hvert år å se hvordan årets plakat blir.

Og sånn går dagene, vi diskuterer frem og tilbake, og plutselig ser du en Márkomeannu-plakat i nabolaget ditt!

Nytt år, og vår første artist er lansert

Hei alle sammen!

Vi er nå kommet i år 2013, og planleggingen av årets festival er i gang for lenge siden. Det har vært lite aktivitet siden festivalen var over. Siden det var en hel jobb å arrangere festivalen grunnet heftig regnvær ble det lite tid til blogging. Jeg har et nyttårsforsett i år, og det er å huske å blogge under festivalen. Det er viktig å holde publikummet oppdatert!

Tredje juledag hadde vi generalforsamling. Der valgte vi et nytt styre, og vi gjennomgikk både resultat og budsjett. Etter møtet dro vi opp på Gállogieddi og ryddet litt på scenen. Det kommer til å skje spennende ting inne på scenen denne våren. Når vi var ferdig å rydde gikk vi inn i gammen og koste oss med varm gløgg og potetgull. Vi elsker stabskos!

Stabskos i gammen

Stabskos i gammen

2013 blir et spennende år, og vi har jo allerede lansert vår første artist – nemlig Sameblod. Jeg hadde aldri hørt om Sameblod, men det hadde tydeligvis mange andre i staben. Jeg har iallefall hørt på dem nå, og jeg kan ikke annet enn å glede meg – MASSE! Sjekk ut sangen nedenfor for eksempel:

Jeg ønsker dere alle et fantastisk nytt år. Håper å se dere i juli!

Årets gleder

Programmet til Márkomeannu er lagt ut, og det er to måneder og fire dager igjen til det er åpning av festivalen. Det er rett og slett helt sykt, og staben har mye jobb i vente de neste to månedene. Som alle andre, gleder jeg meg til sene kvelder og tidlige morgener oppe på Gállogieddi mens vi gjør dugnadsarbeid. Dugnadsarbeid er kjempegøy!

Men idag skulle jeg fortelle om hvilke artister og aktiviteter jeg gleder meg til… Og det er mye, utrolig mye. Programmet er veldig innholdsrikt, så man vil ha noe å gjøre til alle døgnets tider. Hvis du ikke har sett programmet, så kan du lese det her.

Topp 3 artister som jeg gleder meg til:

Sofia Jannok
Sofia og Anna var mine helter som barn. Jeg og bestevenninna mi pleide å ligge i senga og høre på dem. Favorittsangen var Du Čalmmit. Det er jo mange år siden de skilte vei, men Sofia er fortsatt en favoritt på spillelista. Jeg gledet meg i fjor når hun ikke kom, og jeg gleder meg til hun kommer i år. Go Sofia!

Ann Jorid & Ámmun
Jeg er av den generasjonen som ikke har opplevd denne flotte duoen, og jeg gleder meg. Jeg blir så påvirket når de andre i staben sier de er konge. Derfor tror jeg at de er det! Vi fikk utrolig mange fine tilbakemeldinger når vi publiserte at de skulle komme, så jeg tør ikke å tro annet enn at dette er bra!

Lovisa Negga
Fransksamisk jente med elektrobeats? Wow. Jeg gleder meg. Jeg kan med handa på hjertet si at jeg ikke har hørt musikken hennes. Det er faktisk mye samisk musikk som jeg aldri har hørt før, og det er nok derfor jeg ikke uttaler meg så mye på musikkfronten i staben. Men i introduksjonen av Lovisa står det: Liker du elektrobeats, kule jenter og poprefreng? Da bør du være på festivalsletta når Lovisa Negga speler. Så ja, dette blir kult.

Meg og Thomas på konsert i 2011.  Jeg gleder meg til å høre på konserter med min kjære!        Foto: Marius Langstrand

Topp 3 aktiviteter som jeg gleder meg til:

Sommermat og Niko Valkepää på Tinja Fjellgård
Eksklusiv mat og Niko´s fantastiske musikk, dette blir fantastisk! Og dette skjer faktisk på 20 års dagen min. Jeg tror at jeg får en kul bursdag hvis jeg drar på Tinja denne lørdagen.

Verksted i båndveving
Dette vet jeg ikke om jeg har tid til midt i festivalen, men om jeg får en halvtime ledig så blir jeg helt klart å springe dit. Jeg har så lyst å lage mine egne bånd. Egentlig har jeg lyst å kunne alt; sy kofta, lage skaller, lage komager, sy koftebelte osv. Lykken!

Strange Mara & The Sound
Årets bestillingsverk. Ingen vet hva Marita(kult navn!) kommer til å finne på. Derfor klarer jeg nesten ikke å vente. Dette blir rart, forvirrende og dritkult. Det tror jeg!

Hva gleder du deg til?

Hils på Sigrid

Hils på Sigrid. Harstadjenta som fant kjærligheten i marka, og ble forelsket i både marka og Márkomeannu!

Sigrid blei plutseleg med i staben i 2011 og var på Márkomeannu for første gong det same året. Ho har ingen spesifikke oppgåver eller titlar, men er ganske så god til å løfte tunge gjerdesteinar. Sigrid er frå Harstad og liker å sjå på seg sjølv som verdsborgar fordi ho har budd i Oslo og Paris. No bur ho i Tromsø saman med Sigbjørn og ein måse. Ho liker indiepop og jeans med høgt liv, og er veldig glad i nynorsk.

Kva tyder Márkomeannu for deg?
I fjor var altså første gongen eg var på Márkomeannu. Sjølv om eg ikkje hadde vore der før, hadde eg høyrt om Márkomeannu og hatt lyst til å dra, men det blei med tanken. Márkomeannu var ein ukjent og litt diffus festival eg ikkje kunne oppsøke utan vidare, og dessutan var det samiske noko framand, sjølv om eg hadde veldig lyst til å gå i kofte kvar 17. mai. No er Márkomeannu for meg dugnad, glede, latter og slit, og eg ivrar etter å komme igong, bere nokre steinar, spise nokre reinburgarar og trekke i kofta. Juli kan ikkje komme fort nok!

Kva er ditt beste Márkomeannu-augeblink?
1. I 2011 hadde Márkomeannu besøk frå russisk Sápmi som song og dansa, med liv og lyst, på åpninga av festivalen på torsdag. Den eine songen var så fengande at eg berre gikk rundt og nynna på den heile fredagen. På laurdagen høyrte eg den plutseleg igjen frå scena, og den satt igjen på hjernen. Fikk den ikkje ut. Song den heile tida. Kan enno sende melding til ei anna i staben med teksten «gjett kordan sang æ har på hjernen!» (Du kan høyre songen her frå 05:40). 2. Da eg fann ut at eg kunne få to reinkjøttburgarar på same tallerken i Grillen.

Kva er ditt hotteste reisemål i Sápmi?
Tre stalltips frå meg til deg: 1. Harstad i Festspill-veka. Ver i sentrum på dagtid, gå på konsert på kveldstid, ver ute heile natta, gå heim utan å vite kva tid natta sluttar og dagen tar til. 2. Lovika i Vesterålen, ei lita bygd som ligg som ein avstikker rett før Risøyhamn. Sabla bra skiføre om vinteren, og om sommaren kan ein bade i fjæra. Gode sjansar for å sjå oter. 3. Márkomeannu! Bra musikk, god mat, fine folk, og ei utsikt som gjer deg salig.

Dette er Susanne Amalie

Susanne har stått for bloggens oppussing, og fungerer som daglig redaktør – derfor har hun jukset litt og skrevet innlegg allerede. Men nå skal hun snart blogge skikkelig, og her får du lese hva hun trekker frem fra sine år i Márkomeannu.

Susanne debuterte på Márkomeannu i 1999 i en redesignet samekitchbukse, og har siden vært med på det meste. Kuskitmåking, scenebygging og pressemeldinger. Susanne har vært aktiv frivillig siden starten av Márkomeannu i 1999, og er nå nestleder i styret. Susanne liker stikksag, bart og kikertburgere. Hun skal gifte seg to uker etter Márkomeannu, og er klar for en travel sommer.

Hva betyr Márkomeannu for deg?
Aller mest betyr det vennskap. Hele året får jeg henge og samarbeide med folk jeg liker, og jeg blir kjent med nye folk gjennom Márkomeannu. Dugnadsukene før Márkomeannu er så himla artige å være med på, det er ikke bare slit. Det er mye kaffe, tull og vas til sent på kvelden. Også tror jeg at Márkomeannu er av grunnene til at jeg har så lyst å flytte hjem til bygda igjen, og ingenting er bedre enn den følelsen!

Hva er ditt beste Márkomeannu-øyeblikk?
Året var 2007 og Márkomeannu strutter av stolthet og glede, vi har fått ny scene og selveste Mari Boine skal være første artist på scenen. Akkurat som på det første Márkomeannu i 1999, skulle Mari Boine stå på scenen vår, vår nye scene.

Det er helt fantastisk vær, sola skinner og stemningen er til å ta og føle på. Den offisielle åpningen av scenen er gjennomført, og alle bare venter på Mari. Det er godt med folk oppe på festivalplassen og det er en halvtime til konserten skal begynne, da jeg plutselig hører at det er noe som skjer på walkie-talkien. Det er rett og slett tilløp til panikk.

Jeg flytter meg bort fra folkemengden, sende noen meldinger og hører etter på walkie-talkien. Det er i inngangen det skjer, det er nemlig en himla lang kø med mennesker som skal opp på festivalplassen for å få med seg Mari Boine åpne scenene vår! Det er KØ på nesten 100 meter, KØ i inngangen på Márkomeannu! 100 meter med kø på vår lille festival!

Panikken glir over i glede, ja, nærmest ekstase, og når Mari Boine går på scenen er det kun glade fjes å se på en stappfull festivalplass. Jeg har aldri sett så mange glade og blide mennesker oppe på Gállogieddi, og jeg må innrømme at jeg så konserten med tårefylte øyne.

Hva er ditt hotteste tips til reisemål i Sápmi?
Russisk side av Sápmi! Jeg er litt svak for Russland, og Murmansk er en veldig fin by! Det er kanskje litt knoting med visum og språk, men aller mest er det spennende. Da jeg besøkte Lujávri/Lovozero dro vi alltid med oss en som kunne russisk, eller satset på kroppsspråk som kommunikasjonsmiddel. Når du da plutselig snakker samisk med en gammel dame fra nabobyen, blir du så glad at du ikke klarer rive deg løs!