Vi ønsker Liza velkommen!

Liza er en av våre nyeste stabsmedlemmer. Hun er med i markedsførings- og kommunikasjonssiidaen sammen med Marita og Aili, og der gjør hun en fantastisk jobb. Vi er sjeleglad for at Liza nå er med i bloggegjengen også!

Liza

Liza har som mange andre stabsmedlemmer først vært festivalgjenger i mange år før hun ble en del av staben i 2012. Liza bor for tiden i Tromsø, og skal blogge førstkommende torsdag. Vi gleder oss!

Hva betyr Márkomeannu for deg?
For meg er Márkomeannu assosiert med nydelig sommervær (til og med på regnværsdager), fantastisk natur, sosialt samvær, interessante aktiviteter, og rett og slett uforglemmelige opplevelser. Márkomeannu er en av de begivenhetene jeg gleder meg mest til i løpet av sommeren. Festivaldagene betyr at jeg får treffe folk jeg ikke har sett på lenge, jeg får være tilskuer på nydelige konserter og ikke minst får jeg vist frem min samiske side. For meg er Márkomeannu opplevelser, kjærlighet, identitet!

Hva er ditt beste Márkomeannu-øyeblikk?
Rolffa sin konsert i 2011 må jeg si er et av de aller beste minnene jeg har fra Márkomeannu. Det var en fantastisk følelse å stå sammen med mange andre ivrige publikummere og synge med på bandets versjon av «Hjerteknuser.» Ah, samholdet! Jeg har nok mange andre flotte Márkomeannu-øyeblikk, både som festivaldeltaker og stab, og det gjør at det er vanskelig å velge bare ett!

Hva er ditt hotteste tips til reisemål i Sápmi?
Personlig vil jeg anbefale Gállogieddi! Jeg syns det er en helt nydelig plass med mye vakker natur. Spesielt på sensommeren, når solen holder på å gå ned og gir en rolig og avslappet stemning over landskapet; da vil jeg ikke være noen annen plass i hele verden. Dessuten er det på nettopp denne plassen jeg hvert år får oppleve så mye fint, derfor syns jeg den er ekstra spesiell.

Hallåå, Aili!

Nå er vi skikkelig i gang med å presentere nye bloggere, og denne gangen er det Aili som står for tur. Vi ønsker henne hjertelig velkommen, og vi gleder oss til hennes blogginnlegg på torsdag!

SONY DSC

Aili Elisa Thomassen kom med i staben i 2011, men har siden Márkomeannus begynnelse vært med på festivalen både som festivalgjenger og frivillig. Aili er med i festivalens markedsførings-, design- og kommunikasjonssiida. Hun er fra Hoanttas/Nipen i Skånland, men har også bodd omtrent 10 år av livet sitt i Tromsø – som hun nå har flyttet tilbake mot.

Hva betyr Márkomeannu for deg?
I løpet av mine tidligere år har festivalen vært med på å skape og forme min samiske identitetsfølelse. For meg har alltid Márkomeannu vært synonymt med en brakende slutt på en ellers lat sommerferie. Márkomeannu assosierer jeg med festivallykke, smilende gamle og unge ikledd kofte, god musikk, sensommer, solfylte ettermiddager (selv de gangene det ikke har vært sol), treffe igjen gamle venner eller skape nye vennskapsbånd – Márkomeannu er og blir et knutepunkt mellom mennesker i Sápmi. Slutten av Márkomeannu hvert år har alltid vært en bittersøt affære.

Hva er ditt beste Márkomeannu-øyeblikk?
Som mange andre av stabsmedlemmene må jeg også svare at sistekonserten i 2011 var et fantastisk øyeblikk. Sletta foran scenen var stappfull av mennesker som danset glade og fornøyde i regnværet til musikken (og ja, jeg var én av dem) kledd i kofte og regnponchoer som staben delte ut. Det var litt av et syn!

Etter mange år på festivalen er det vanskelig å skille hva som skjedde hvor og når, det er mange små og fine øyeblikk som har gjort festivalen til akkurat det den er og betyr for meg i dag.

Hva er ditt hotteste tips til reisemål i Sápmi?
1. Hoanttas selvfølgelig! Dette er hjemplassen min, verdens fineste lille bygd, og ligger noen knappe minutter fra Gallogieddie. Hoanttas er stedet jeg har tilbragt hver ferie siden før jeg kan huske og senere flyttet til. Det er ensbetydende med ordet «hjem». Stikk gjerne innom Hoanttas neste gang du er på Márkomeannu!
2. Jeg vil også anbefale Jokkmokks vintermarknad, hvor jeg var for første gang dette året. Her var det mange fine samiske kulturinntrykk å ta inn over seg – ny doudji, artister, inspirasjon, og knasende kald snø under skallekledde føtter.

Se opp for Silje!

Vi lanserer ikke bare artister nå, men også nye bloggere! Møt et av våre nyeste tilskudd til staben, og jammen er vi glad hun er med på laget!

silje

Silje Solaas har vært fast festivalgjenger siden ganske tidlig i Márkomeannus historie, men begynte som stab først i 2012. Nå sitter Silje i trivsel- og rekrutteringssiidaen. Hun bor for tiden i Oslo, men skal sette nesa nordover om ikke så altfor lenge.

Hva betyr Márkomeannu for deg?
Det har i mange år betydd sommerferie, henging med slekt man ikke ser så ofte, og folk fra lokalmiljøet samlet til fest, men etter hvert har det begynt å bety et knutepunkt og møte mellom folk fra hele Sápmi. Det betyr for meg masse gåing opp og ned en ganske bratt bakke, sensommerlykke og en deilig følelse i kroppen.

Hva er ditt beste Márkomeannuøyeblikk?
Bortsett fra regn, rolffa og regnponchoer i 2011, og Wimme in general i 2005, har jeg et ganske nytt øyblikk. Fra i fjor. Jeg og noen andre i staben satt i Nuoraidlavvu og ventet på Lovisa Negga-konserten. Plutselig hørte vi en dyp bassgang fra «Höj musiken» og sa i kor «Æ trur Negga har begynt!», og pilte over pissvåt festivalslette og opp til scenen. Festivalen i fjor var mildt sagt preget av regn, men da Negga-konserten var i gang hadde det på mirakuløst vis stoppet, og en blårosa himmel begynte å komme frem blant skyene. Så det å stå foran scenen, nyte finværet og crazydanse i takt med musikken til det som nå har blitt Sápmis nye stjerne, var et vakkert øyeblikk.

Hva er ditt hotteste reisemål i Sápmi?
Jeg er litt svak for Samediggi i Karasjok, så det anbefales å dra dit og glane på den fine sametingsbygninga. Vil også anbefale ALLE å dra på midtsommerfeiringa i Ankarede en gang eller ti i løpet av livet. Dro dit med joikebuss(!) i 2012 og for en opplevelse! Nydelig plass, nydelige folk og absurd masse sydisdans.

Årets gleder

Programmet til Márkomeannu er lagt ut, og det er to måneder og fire dager igjen til det er åpning av festivalen. Det er rett og slett helt sykt, og staben har mye jobb i vente de neste to månedene. Som alle andre, gleder jeg meg til sene kvelder og tidlige morgener oppe på Gállogieddi mens vi gjør dugnadsarbeid. Dugnadsarbeid er kjempegøy!

Men idag skulle jeg fortelle om hvilke artister og aktiviteter jeg gleder meg til… Og det er mye, utrolig mye. Programmet er veldig innholdsrikt, så man vil ha noe å gjøre til alle døgnets tider. Hvis du ikke har sett programmet, så kan du lese det her.

Topp 3 artister som jeg gleder meg til:

Sofia Jannok
Sofia og Anna var mine helter som barn. Jeg og bestevenninna mi pleide å ligge i senga og høre på dem. Favorittsangen var Du Čalmmit. Det er jo mange år siden de skilte vei, men Sofia er fortsatt en favoritt på spillelista. Jeg gledet meg i fjor når hun ikke kom, og jeg gleder meg til hun kommer i år. Go Sofia!

Ann Jorid & Ámmun
Jeg er av den generasjonen som ikke har opplevd denne flotte duoen, og jeg gleder meg. Jeg blir så påvirket når de andre i staben sier de er konge. Derfor tror jeg at de er det! Vi fikk utrolig mange fine tilbakemeldinger når vi publiserte at de skulle komme, så jeg tør ikke å tro annet enn at dette er bra!

Lovisa Negga
Fransksamisk jente med elektrobeats? Wow. Jeg gleder meg. Jeg kan med handa på hjertet si at jeg ikke har hørt musikken hennes. Det er faktisk mye samisk musikk som jeg aldri har hørt før, og det er nok derfor jeg ikke uttaler meg så mye på musikkfronten i staben. Men i introduksjonen av Lovisa står det: Liker du elektrobeats, kule jenter og poprefreng? Da bør du være på festivalsletta når Lovisa Negga speler. Så ja, dette blir kult.

Meg og Thomas på konsert i 2011.  Jeg gleder meg til å høre på konserter med min kjære!        Foto: Marius Langstrand

Topp 3 aktiviteter som jeg gleder meg til:

Sommermat og Niko Valkepää på Tinja Fjellgård
Eksklusiv mat og Niko´s fantastiske musikk, dette blir fantastisk! Og dette skjer faktisk på 20 års dagen min. Jeg tror at jeg får en kul bursdag hvis jeg drar på Tinja denne lørdagen.

Verksted i båndveving
Dette vet jeg ikke om jeg har tid til midt i festivalen, men om jeg får en halvtime ledig så blir jeg helt klart å springe dit. Jeg har så lyst å lage mine egne bånd. Egentlig har jeg lyst å kunne alt; sy kofta, lage skaller, lage komager, sy koftebelte osv. Lykken!

Strange Mara & The Sound
Årets bestillingsverk. Ingen vet hva Marita(kult navn!) kommer til å finne på. Derfor klarer jeg nesten ikke å vente. Dette blir rart, forvirrende og dritkult. Det tror jeg!

Hva gleder du deg til?

Hils på Sigrid

Hils på Sigrid. Harstadjenta som fant kjærligheten i marka, og ble forelsket i både marka og Márkomeannu!

Sigrid blei plutseleg med i staben i 2011 og var på Márkomeannu for første gong det same året. Ho har ingen spesifikke oppgåver eller titlar, men er ganske så god til å løfte tunge gjerdesteinar. Sigrid er frå Harstad og liker å sjå på seg sjølv som verdsborgar fordi ho har budd i Oslo og Paris. No bur ho i Tromsø saman med Sigbjørn og ein måse. Ho liker indiepop og jeans med høgt liv, og er veldig glad i nynorsk.

Kva tyder Márkomeannu for deg?
I fjor var altså første gongen eg var på Márkomeannu. Sjølv om eg ikkje hadde vore der før, hadde eg høyrt om Márkomeannu og hatt lyst til å dra, men det blei med tanken. Márkomeannu var ein ukjent og litt diffus festival eg ikkje kunne oppsøke utan vidare, og dessutan var det samiske noko framand, sjølv om eg hadde veldig lyst til å gå i kofte kvar 17. mai. No er Márkomeannu for meg dugnad, glede, latter og slit, og eg ivrar etter å komme igong, bere nokre steinar, spise nokre reinburgarar og trekke i kofta. Juli kan ikkje komme fort nok!

Kva er ditt beste Márkomeannu-augeblink?
1. I 2011 hadde Márkomeannu besøk frå russisk Sápmi som song og dansa, med liv og lyst, på åpninga av festivalen på torsdag. Den eine songen var så fengande at eg berre gikk rundt og nynna på den heile fredagen. På laurdagen høyrte eg den plutseleg igjen frå scena, og den satt igjen på hjernen. Fikk den ikkje ut. Song den heile tida. Kan enno sende melding til ei anna i staben med teksten «gjett kordan sang æ har på hjernen!» (Du kan høyre songen her frå 05:40). 2. Da eg fann ut at eg kunne få to reinkjøttburgarar på same tallerken i Grillen.

Kva er ditt hotteste reisemål i Sápmi?
Tre stalltips frå meg til deg: 1. Harstad i Festspill-veka. Ver i sentrum på dagtid, gå på konsert på kveldstid, ver ute heile natta, gå heim utan å vite kva tid natta sluttar og dagen tar til. 2. Lovika i Vesterålen, ei lita bygd som ligg som ein avstikker rett før Risøyhamn. Sabla bra skiføre om vinteren, og om sommaren kan ein bade i fjæra. Gode sjansar for å sjå oter. 3. Márkomeannu! Bra musikk, god mat, fine folk, og ei utsikt som gjer deg salig.

Dette er Susanne Amalie

Susanne har stått for bloggens oppussing, og fungerer som daglig redaktør – derfor har hun jukset litt og skrevet innlegg allerede. Men nå skal hun snart blogge skikkelig, og her får du lese hva hun trekker frem fra sine år i Márkomeannu.

Susanne debuterte på Márkomeannu i 1999 i en redesignet samekitchbukse, og har siden vært med på det meste. Kuskitmåking, scenebygging og pressemeldinger. Susanne har vært aktiv frivillig siden starten av Márkomeannu i 1999, og er nå nestleder i styret. Susanne liker stikksag, bart og kikertburgere. Hun skal gifte seg to uker etter Márkomeannu, og er klar for en travel sommer.

Hva betyr Márkomeannu for deg?
Aller mest betyr det vennskap. Hele året får jeg henge og samarbeide med folk jeg liker, og jeg blir kjent med nye folk gjennom Márkomeannu. Dugnadsukene før Márkomeannu er så himla artige å være med på, det er ikke bare slit. Det er mye kaffe, tull og vas til sent på kvelden. Også tror jeg at Márkomeannu er av grunnene til at jeg har så lyst å flytte hjem til bygda igjen, og ingenting er bedre enn den følelsen!

Hva er ditt beste Márkomeannu-øyeblikk?
Året var 2007 og Márkomeannu strutter av stolthet og glede, vi har fått ny scene og selveste Mari Boine skal være første artist på scenen. Akkurat som på det første Márkomeannu i 1999, skulle Mari Boine stå på scenen vår, vår nye scene.

Det er helt fantastisk vær, sola skinner og stemningen er til å ta og føle på. Den offisielle åpningen av scenen er gjennomført, og alle bare venter på Mari. Det er godt med folk oppe på festivalplassen og det er en halvtime til konserten skal begynne, da jeg plutselig hører at det er noe som skjer på walkie-talkien. Det er rett og slett tilløp til panikk.

Jeg flytter meg bort fra folkemengden, sende noen meldinger og hører etter på walkie-talkien. Det er i inngangen det skjer, det er nemlig en himla lang kø med mennesker som skal opp på festivalplassen for å få med seg Mari Boine åpne scenene vår! Det er KØ på nesten 100 meter, KØ i inngangen på Márkomeannu! 100 meter med kø på vår lille festival!

Panikken glir over i glede, ja, nærmest ekstase, og når Mari Boine går på scenen er det kun glade fjes å se på en stappfull festivalplass. Jeg har aldri sett så mange glade og blide mennesker oppe på Gállogieddi, og jeg må innrømme at jeg så konserten med tårefylte øyne.

Hva er ditt hotteste tips til reisemål i Sápmi?
Russisk side av Sápmi! Jeg er litt svak for Russland, og Murmansk er en veldig fin by! Det er kanskje litt knoting med visum og språk, men aller mest er det spennende. Da jeg besøkte Lujávri/Lovozero dro vi alltid med oss en som kunne russisk, eller satset på kroppsspråk som kommunikasjonsmiddel. Når du da plutselig snakker samisk med en gammel dame fra nabobyen, blir du så glad at du ikke klarer rive deg løs!

The one and only: Runar

Endelig. Endelig skal du få møte festivallederen selv. Mye kan bli sagt om Runar, men vi lar det bli med denne presentasjonen (for denne gangen).

Runar har siden 2010 vært festivalleder for Márkomeannu, og har vært med på å arrangere Márkomeannu siden 2002 som stab og styremedlem. Runar har bodd mange år i Oslo, men er akkurat nå i en fase da han vender hjemover til Nord-Norge for å kunne gjøre enda mer av den han liker aller best, å gå turer i fjellet både på sommeren og på vintern. Runar kommer fra Myrnes, og har den fordelen å ha et eget rom omtrent midt i Márkomeannu festivalområde.

Hva betyr Márkomeannu for deg?
For meg er Márkomeannu en feiring av det samiske. Det er en fest for både barn, ungdom, voksne og eldre; en arena der vi kan være samer uten å måtte svare for det på noen måte. På et mer personlig plan er Márkomeannu et sterkt lim som knytter meg til bygda, og mange av mine beste venner er de andre som også bruker mye av tiden sin på å gi noe tilbake til hjembygda si. Vi lager festival fordi vi tror det har betydning for folk, og gleden av å se resultatet er ubeskrivelig god.

Hva er ditt beste Márkomeannuøyeblikk?
I 2009 var jeg ansvarlig for kontanthånteringen på festivalen da jeg klarte å låse safenøklene inne i safen midt i den mest stressende tidspunktet av festivalen. Gleden var stor da vi etter én time med brekkjern og svette endelig sto med vekslepengene i handa. Et annet høydepunkt var da sola dukket opp fredags morgen i 2009, etter at det hadde regnet stort sett hele sommeren. Sola skinner gjerne på Márkomeannu, men det var også et flott øyeblikk da vi delte ut gratis regnponchoer under siste konsert i 2011 til stor glede for publikum.
Hva er ditt hotteste reisemål i Sápmi?
Siden jeg etter mange år på østlandet forguder den nordnorske naturen med sine fantastiske fjell, så må jeg nesten velge Lofoten. Hvorfor reise langt på ferie når vi har verdens flotteste natur i egen forgår? Jeg skjønner godt at Lofoten i sin tid var et av de største samiske områdene – det er en transelignende opplevelse å oppleve Lofoten i midnattssol, og få ting føles ektere enn å spise fersk lofotfisk.
.

Piera Heaika med trivselsgaranit

Heaika beskriver seg selv som assimilert markasame, vi kunne ikke vært mer enig! Møt vår trivselsansvarlig.

Piera Heaika Muotka kommer opprinnelig fra Nesseby, men flyttet til markebygdene i ung alder. Selv regner han seg i dag for å være en assimilert markasame. Han ble med i staben i 2011, men har tidligere jobbet som frivillig. Under fjorårets festival hadde han ansvar for de frivilliges trivsel. Det innebærer å springe rundt med mat og drikke til alle som er med på å bidra til at Márkomeannu blir en suksess. For tiden studerer han og bor i Tromsø.

Hva betyr Márkomeannu for deg?
Lykke fra ende til annen; Márkomeannu betyr sol og sommer og masse fin sameungdom som svimser rundt på Gállogiedde i kofte! Márkomeannu er en av de få årlige hendelsene der samer fra hele Sápmi samles til festivallykke, god musikk og ikke minst: gávnnadeapmi. Márkomeannu er én av de tingene du kan tenke på og glede deg til når vinteren er på sitt mørkeste!

Hva er ditt beste Márkomeannu-øyeblikk?
Som en av ferskingene i staben må jeg nok – som Marita – også nevne avslutningskonserten med Rolffa under Márkomeannu ’11: Altså synet av en litt utmattet men svært stolt Márkomeannustab som skuet utover resultatet av endeløse timer med arbeid og forberedninger. Ordentlige ildsjeler! Avslutningskonserten er et av de øyeblikkene der man som stabsmedlem kan tenke: dette har jeg vært med på å få til, og dette var virkelig verdt det!

Hva er ditt hotteste tips til reisemål i Sápmi?
Nesseby selvsagt! Vi har verdens fineste hellige «fjell»: Aldonfjellet; vi har verdens fineste rasteplass: Gorgŋetak; vi har verdens fineste kirke, og vi har verdens fineste kulturminneområde: Ceavccageađge! Mer eller mindre verdens turistnavle! 😉

Neste blogger er… Sigbjørn

Nå skal du få møte én av grunnleggerne av Márkomeannu, og som fortsatt ikke klarer å rive seg helt løs (også MÅ du få med deg det beste Márkomeannu-øyeblikket til Sigbjørn!).

Sigbjørn Skåden var med på å starte festivalen og var festivalleder i ei årrekke fra starten. Han sier selv at han nå lar ungdommen få styre, og hjelper til der han kan, men han er enda med i Márkomeannu som styremedlem og fungerer på sett og vis som festivalens Grand-old-man. Sigbjørn synes bilferie på Nordkalotten er toppen.

 

Hva betyr Márkomeannu for deg?
Jeg var med på å starte festivalen og var festivalleder i mange år. Vi som har vært med siden starten har sett hvordan festivalen har bidratt til å endre holdningene til samiske saker i regionen. Márkomeannu er et smilende samisk ansikt og festivalen er utvilsomt den viktigste enkeltarenaen vi markasamer har til å vise hvem vi er. Alle som jobber med Márkomeannu har grunn til å være stolte over at de er med på å skape noe positivt og viktig. Det er jeg også.

Hva er ditt beste Márkomeannu-øyeblikk?
2012 blir trettende gang jeg er på Márkomeannu. Det er mange øyeblikk å ta av og vanskelig å velge, men jeg kan prøve meg på ett.

I 1999 ble Márkomeannu arrangert for første gang. Vi var en liten gjeng med ungdommer som ville gjøre en forskjell, nesten alle var i tenåringene, vi hadde omtrent null erfaring med sånt, og vi brukte hele sommeren på å rigge til festival på den gamle Dyrskueplassen ved Evenes flyplass. Øverst på plakaten sto Mari Boine og Wimme, artister vi egentlig ikke var i nærheten av å ha råd til, men som skar ned honorarene sine til en brøkdel av det sedvanlige for å hjelpe festivalen på beina. Det kom knappe 150 stykker på festivalen, om vi regner med oss selv. Det var mest dem som var «programforplikta» til å komme som var der. Foreldre, besteforeldre, søsken, tanter, onkler og annen slekt av oss som arrangerte festivalen. Derfor ble vi overraska og glade da det møtte opp en liten guttegjeng fra Karasjok. Disse tre guttene fra Karasjok laga liv foran scena hele kvelden og var med på å gjøre festivalen til en fin opplevelse.

En av tingene vi gjorde for å spe på inntektene var å selge lodd på en del ting vi hadde fått fra det lokale næringslivet til publikum under festivalen. På natta etter konsertene hadde vi loddtrekning fra scena. Hovedgevinsten var en røykalaks vi hadde fått fra en av butikkene på Evenskjer. De eneste som var igjen like foran scena var de tre guttene fra Karasjok, de satt på et pledd med loddene de hadde kjøpt bredd ut foran seg. Cato (Myrnes Olsen) og jeg var konferansierer, Cato trakk loddene og jeg leste opp. Guttene fra Karasjok kjørte humoristisk improteater, hver gang Cato trakk et lodd satt de og klappa og hoia forventningsfullt og ble like skuffa hver gang det ikke var et av deres numre som ble lest opp. Da det nærmet seg slutten av trekninga hadde ingen av dem ennå vunnet noe.

Nå begynte karasjokguttene å lage opprørsstemning. En av dem, en langhåra fyr som het Geir og jobba i Harstad, reiste seg og hytta med neven og ropte at det var finnmarksrasisme og dårlig gjort at de ikke vant noe.
– Men vi trekker jo bare, prøvde vi å si, det er jo ikke vår feil.
– Trekk bedre! Trekk bedre! ropte Geir tilbake.
Slik fortsatte det. Ingen av dem vant noe. Vi hadde nesten lodda ut alle gjenstandene da Cato tok fram en liten og utrolig stygg vase vi hadde fått fra en eller annen gavebutikk. En gjenstand fullstendig uten verdi. Geir sto og og hang mot scena og virka resignert. Cato og jeg så på hverandre og deretter på Geir. Jeg lente meg med mot Geir og spurte:
– Hvilke loddnummere HAR du da?
Jeg vet ikke, E14? sa Geir forvirra.
– E14! ropte jeg over anlegget og Cato ga Geir vasen.
Først så han overraska ut. Så gikk det hele opp for han og han så på vasen og brølte:
– JAAAAAAAAA!
Så begynte han å løpe vilt rundt på sletta med vasen over hodet mens han fortsatte å rope:
– JAAAAAAAA! JAAAHAHAHAAAAAA!

Geir var den første som fikk hele festivalen til å le unisont. Kanskje er han den eneste også. Et fantastisk opptrinn og stor humor. Geir har vært på festivalen et par ganger etter det også, men ikke ofte nok. Han er en humørspreder. Jeg håper han tar turen i 2012.

Hva er ditt hottenste tips for reisemål i Sápmi?
Mitt tips er å sette seg i bilen og kjøre. Jeg liker aller best å kjøre østover fra Skånland, over Kiruna. I Svappis åpner alt seg. Fortsette rett fram og havne i Gällivare, Jokkmokk… Umeå? Eller ta av til venstre og havne i Karesuando, Pajala… Rovaniemi? Store muligheter, store opplevelser.

Ellers: Alle bør ha vært på Jokkmokks vintermarknad iallefall én gang før de dør (og aller helst før de fyller 30). I tillegg vil jeg jo at alle skal komme til oss. Márkomeannu er alt en samisk festival skal være. Intim, inkluderende, intelligent, i front.

Sommermimring

Som fotograf under festivalen får jeg dokumentert masse. Jeg tar mellom 1000 og 2000 bilder hver festival, og det er mye som må gås gjennom. Bildene skal redigeres og tilpasses riktig størrelse for både internett og utskrifter. Det er mye etterarbeid, og jeg sitter ofte å redigerer bilder helt til september/oktober. Når jeg kommer på den tiden er jeg blitt sliten og lei, og jeg trenger litt pause fra Márkomeannu.

Men nå er vi i slutten av april, og det er ikke lenge igjen til neste festival. Jeg har sommerfugler i magen, og klarer nesten ikke vente til å komme igang. Jeg blar nesten daglig gjennom festivalbildene, og jeg mimrer. Jeg lengter til festivalen, staben, sommer, sol og «ferie»! Idag vil jeg dele de fineste sommerminnene fra Márkomeannu 2011 – fra mitt standpunkt.

Mine fineste Márkomeannuminner:

Maja og Øyvind venter på mamma Anja mens jeg fotograferer henne.

En søting på Mánáidmeannu 2011

Espen sin ubetalelige seiersdans under volleyballturneringen!

Muohtačalmmit

Det ser så fint ut å sitte sammen rundt bålet tidlig på morgenen og enda drikke øl. Men jeg tror jeg overlever uten! Fint øyeblikk, uansett.