Dagen før dagen

Det skjer veldig mye her på Gallogieddi nå. For en festivalarrangering består en hel haug med forskjellige arbeidsområder. Derfor ønsker jeg dere velkommen til et lite innblikk i dagene til oss som har ansvar for rekruttering og trivsel.

Lørdag: 

bilde-12

Handler inn varer til stabens fellesfrokost på mandag (og tirsdag og onsdag utfra mengden varer, forhåpentligvis)

Søndag: 

bilde-13

Møte i rekruttering- og trivselssiidaen. Jeg og Isabell planlegger alt fra stabskos, til våre stabsaspiranter og de frivillige.

bilde-14

Pakker. Paraply, regnponcho og solbriller. Tjukkgenser og shorts. Støvler og småsko.

Mandag: 

bilde-11

Dugnad dag 1 for egen del. Gallogieddi rett før det forvandles til anleggsområde, og forhåpentligvis festivalsletta til slutt.

Tirsdag: 

bilde-17

Møte med Nuorak, superungdommene som i år har ansvar for Nuoraidlávvu. På noen strakser har de rigget lávvuen, innredet planlagt program og praktiske ting.Isabell og jeg er imponert over høy effektivitet! Teaser: det blir bra!

Tirsdag hadde vi også «blåtur» for staben. Undertegnede for stressa med å fôre sultne dugnadshelter til å ta bilde, men stikkordene er mat i kveldssola, og vår egen lille «pils & poesi» med Sigbjørn. En slik kveld trengs iløpet av lange dugnadsøkter.

Onsdag:

bilde-15

Skriver blant annet blogg.

Onsdag: 

bilde-19

Staben lurer på om det er varmerekord. Men ingen tør å prate altfor mye om det i frykt for å jinxe hele festivalen. Hysj!

Onsdag: 

Innser at det er onsdag.  

 

I morgen.

#meannu13

En del av deg.

Det er en kjent sak at å stemme ved valg er ensbetydig med å være med på å påvirke eget samfunn. Det er like viktig å stemme til sametingsvalget som det er til stortingsvalget.

Fristen for å melde seg inn i sametingets valgmantall gikk ut denne uka. For det er sånn at man må aktivt melde seg inn i manntallet for å kunne stemme ved sametingsvalget. Desverre, sier noen. Lurt, sier andre.

Festivalen Márkomeannu har også politiske interesser, innenfor kultur. At festivalen får støtte fra sametinget er høyst politisk betinget. Fremtiden til Márkomeannu ligger også i politikernes hender.

Et aspekt med sametingsvalget er at det kun er kvinnelige presidentkandidater i år. Altså er vi garantert en dame som «commander-in-chief». Som er en veldig fin detalj i stemmerettsjubileet 2013, som også Márkomeannu er med å markere via bl.a vår grafiske profil!

Hvis du ikke rakk å melde deg inn i manntallet tidlig nok til å kunne stemme i år, eller ikke oppfyller sametingets krav til innmelding, så er det uansett viktig å stemme ved stortingsvalget. Det er politikk på samiske interesser i de norske partiene på stortinget også.

Hvis du ikke rakk å melde deg inn i manntallet tidlig nok til å kunne stemme i år, så er det fortsatt mulig å følge med resultatene, og sametingets arbeid neste periode. I starten kan det virke litt håpløst å sette seg inn i samepolitikken, fordi forskjellene er markant mindre enn i norsk politikk. Men du klarer å finne det partiet som passer deg best, hvis du bare leter.

Sametingets valgsider har masse god informasjon.

Hvis du ikke rakk å melde deg inn i manntallet tidlig nok til å kunne stemme i år, så har du en ny sjanse om fire år, og den håper jeg du griper.

Godt valg! Både til sameting og storting.

Soundtrack: Niko Valkeapää – Ale ipmir boastut

De fleste har det nok på samme måte, eller kjenner seg igjen i det jeg skriver om her.

Det å slå på ei låt og bli kastet tilbake i tid der du opplevde noe spesielt som akkurat den låta har klart å ta vare på gjennom musikken. Enten må du bare skynde deg å slå av igjen fordi det ikke passer til situasjonen nå, fordi det ikke var et godt minne eller fordi du vil ta vare på stemninga som sitter fast i låta. Eller så lar du den stå på og  mimrer om noe som har vært.

Det å ha en sang som minner deg om en bestemt plass, person, øyeblikk, stemning.

Lyden av Márkomeannu 2012 ble for meg Lovisa Negga sitt første album. I månedene etter festivalen kunne jeg ikke høre på «Stunden äger, ångern suger» uten å se for meg festivalsletta, få en slags sommerfølelse og være litt vemodig for at festivalen var over.

I år har jeg funnet mitt festivalsoundtrack lenge før fesitvalstart. Da staben diskuterte kandidater til årets lineup og Niko Valkeapää ble foreslått tenkte jeg umiddelbart «JA!». Hans seneste album kom ut i August 2012 og bærer navnet «ÄÄ». Staben fant ut at dette kunne være konseptet for hans opptreden i år, siden alle var positiv til Niko, og kjempepositiv til albumet. Jeg måtte kommentere at jeg virkelig ser frem til «Ale ipmir boastut» utover festivalområdet. Og da var det gjort. Årets festivalsoundtrack kom på plass

Nå vil jeg prøve å smitte dere som leser dette med ÄÄ-sommerfølelse 2013.
Hør på Ale ipmit boastut! Hør på hele albumet! Forbered deg til festival og kjenn hvor fint det skal bli å være på Gallogieddi igjen. Se frem til en nydelig avslutning på fredag 26. juli. Håp på at Niko Valkeapää skal være ikledd sin sedvanlige hvite skjorte med psykedeliske blomster. (#skjortatilniko)

Hver gang jeg hører på Ale ipmir boastut blir jeg brakt til fremtiden, til Márkomeannu 2013. Jeg ser for meg scenen og sletta som bader i kveldssol. Lyden av det hese blåseinstrumentet som avslutter de siste minuttene av sangen kan høres utover hele området og gir meg frysninger. Følelsen av sommer, sol, festival og sjelefred.

Åh, kor æ glede mæ til det!

ÄÄ på WiMP

ÄÄ i iTunes store

En liten hyllest til de frivillige

Når man som stab sitter og planlegger årets festival, så tenker man primært på program, logistikk, markedsføring og slike ting som fremstår som «stort og viktig NÅ!».

Det glemmes litt av at vi har en stor gjeng med mennesker som i slutten av juli gjør en gigantisk innsats ulønnet.

Hva i all verden er festivaler uten frivillige? Faktisk ingenting.

I år har jeg og noen andre i staben hovedansvaret for de frivillige. Og jeg har begynte å tenke på hvilken forferdelig viktig jobb det er å passe på at de frivillige får det de fortjener. For at en festival skal fungere optimalt, er det på sin plass at de frivillige skal kunne si fra og komme med innspill på ting som er bra og dårlig. Det er viktig for Márkomeannu at de frivillige får en god opplevelse og ønsker å komme igjen neste år.

I tillegg til de fleste i staben som gjør dette ulønnet året gjennom er det noe eget ved de frivillige som dukker opp glade og arbeidsvillige i tiden før, og under selve festivalen. Det er når festivaluka pågår at det virkelig trengs masse, masse ressurser. Det er et hardkjør, og gratis inngang under festivalen er så lite i forhold til alt de frivillige gjør for Márkomeannus ve og vel.

I tillegg til at de holder motoren i gang og gjør mye arbeid, er det også en unik festivalopplevelse og masse fint å hente i den rollen. Det er en måte å få nye venner, og gjøre seg seg gode erfaringer på. Som frivillig er du garantert kule musikkopplevelser, god mat og evig takknemlighet.

Vi er så takknemlig for alle de som står i all slags vær i timer og passe på de forskjellige inngangene. De som takler uforutsette situasjoner med ubehagelige mennesker på imponerende vis. De som plukker søppel, selger mat til sultne festivalgjengere og hjelper til med bæring og rigging. Alt det arbeidet festivalbesøkende ikke nødvendigvis ser så godt, men som er så viktig å gjøre.

Uten de frivillige kunne vi aldri gjort festivalen så bra som den er, dere er noen helter.

Tusen takk, Márkomeannu elsker dere!