«e du stressa, liza?» «jah!!!»

arbeidet med årets márkomeannu har for min del vist seg å bli det tyngste jeg noen gang har hatt å gjøre med tidligere. jeg har aldri følt meg så sliten før. føttene holder på å dette av, hele kroppen verker, og i hodet er det bare kaos!

dagene er utrolig lange med mye frem og tilbake. plutselig har man glemt en ting, plutselig har man husket på en annen ting, og plutselig skjer det noe som fullstendig ødelegger den oversiktlige produksjonsplanen din! man springer fra det ene stedet til det andre og kan i forbifarta høre: «e du stressa?!» svaret er helt klart: «ja!»

i år har jeg kjørt uvanlig mye. uvanlig mye for min del. jeg som egentlig ikke kan kjøre ordentlig engang! frem og tilbake på markaveiene forbi (og så vidt på/over) sauer, fugler, katter og mer til for å hente varer og passasjerer. i sammenheng med festivalarbeid er det bare slitsomt å ha sertifikat! (men utrolig godt når man skal hjem for å sove. (i tre-fire timer…))

når man har mye å gjøre og mange ting å tenke på er det lett å glemme å være positiv. det har vært ganger da jeg har vært så lei og trøtt og sliten at jeg bare har hatt lyst til å gi opp og bli ferdig med hele greia. men så har jeg kommet til å tenke på fjorårets márkomeannu. og márkomeannu året før der igjen. hvor fint det var å rusle omkring på gállogieddi. se i markedsbodene. treffe på kjentfolk. oppleve fantastiske konserter. fantastisk stemning, atmosfære, følelse. og da blir plutselig alt slitet så utrolig verdt det.

herregud, det er slitsomt å lage festival! men herregud, så mye verdt det slitet er!

kunst og slikt

jeg er veldig glad i kunst, og kunstneriske uttrykk i alle former er også en stor og viktig del av márkomeannu.

personlig liker jeg mest malerier eller tegninger som er utfordrende, original og kanskje til og med provoserende! jeg mener alltid at kunst, uansett form, skal fremkalle en eller flere følelser, enten det er negative eller positive – da får man mest ut av verket både som kunstner og tilskuer.

jeg er en tilhenger av abstrakt, uvanlig og makaber kunst, og syns verk som er spesiell på sin egen måte er finest å se på. men kunst og verdsettingen av ulike kunstformer er nok veldig individuell. den ene personen kan se på et bilde og fryde seg over detaljene, lyssettingen, fargene, motivet og syns det er uendelig vakkert, mens den andre personen kan se på det samme bildet og tenke: «hæ?».

i kunstverdenen er det mange forskjellige veier i form av tema, gjennomføring og dedikasjon og selv om man kanskje kaller seg for en «lover of art», trenger man ikke å like alt. jeg tror derfor heller ikke at man må «forstå» kunst for å like det. man må komme, observere og kjenne på hvilket inntrykk man sitter igjen med der og da!

selv er jeg glad i å tegne og brukte mye tid på det tidligere, men nå er det dessverre andre ting som tar den tida opp. likevel hadde jeg en fin opplevelse da jeg i fjor dro til lujávri i russland og holdt en utstilling bestående av fem bilder der! det var en spennende erfaring og spennende var det å føle at jeg endelig fikk vist frem kunsten min på en ordentlig måte. jeg tror og håper at publikumet var fornøyd, men den som var stoltest var nok mamma!

jeg håper å kunne fortsette å tegne mange flotte ting i fremtiden og jeg håper at også DU vil ta fatt på malekosten og skape vakre bilder som gjør hverdagen litt lysere og mye mer interessant! hvem vet, kanskje du er neste store utstiller på márkomeannu? 🙂

IMG_20121127_175301 nå henger bildene mine på hybelveggen i tromsø.

nakne kvinner kun iført enkelt koftetilbehør!