arbeidet med årets márkomeannu har for min del vist seg å bli det tyngste jeg noen gang har hatt å gjøre med tidligere. jeg har aldri følt meg så sliten før. føttene holder på å dette av, hele kroppen verker, og i hodet er det bare kaos!
dagene er utrolig lange med mye frem og tilbake. plutselig har man glemt en ting, plutselig har man husket på en annen ting, og plutselig skjer det noe som fullstendig ødelegger den oversiktlige produksjonsplanen din! man springer fra det ene stedet til det andre og kan i forbifarta høre: «e du stressa?!» svaret er helt klart: «ja!»
i år har jeg kjørt uvanlig mye. uvanlig mye for min del. jeg som egentlig ikke kan kjøre ordentlig engang! frem og tilbake på markaveiene forbi (og så vidt på/over) sauer, fugler, katter og mer til for å hente varer og passasjerer. i sammenheng med festivalarbeid er det bare slitsomt å ha sertifikat! (men utrolig godt når man skal hjem for å sove. (i tre-fire timer…))
når man har mye å gjøre og mange ting å tenke på er det lett å glemme å være positiv. det har vært ganger da jeg har vært så lei og trøtt og sliten at jeg bare har hatt lyst til å gi opp og bli ferdig med hele greia. men så har jeg kommet til å tenke på fjorårets márkomeannu. og márkomeannu året før der igjen. hvor fint det var å rusle omkring på gállogieddi. se i markedsbodene. treffe på kjentfolk. oppleve fantastiske konserter. fantastisk stemning, atmosfære, følelse. og da blir plutselig alt slitet så utrolig verdt det.
herregud, det er slitsomt å lage festival! men herregud, så mye verdt det slitet er!
GULAK gus buzza? 