For et spetakkel! Nei, du vet ikke hva du snakker om!

Brrrrriiiiiiiiing! Brrrrrriiiiing! Slumre? Ja, takk!

Fan! Jeg forsov meg. 20 minutter til stabsfrokost. Dusjet heldigvis når jeg kom hjem fra Gállogieddi i går. Eller var det kanskje i natt jeg kom hjem? Tror klokka kunne vært 01.10 når jeg var hjemme. Da hadde jeg vært på farten siden kl.08.30 den dagen. Uansett, godt at jeg dusjet da, mens adrenalinet ennå pumpet lett i gjennom blodårene. Boka ved siden av senga er allerede full av ting jeg skal huske på. Jeg kjiker kjapt over lista og produksjonsplan. Bøgger! Jeg skal hente Cecilia Persson på Tjeldsundbrua om 15 min. Stemmer det ja, jeg rekker ikke stabsfrokosten i dag.

Uten boka ville ethvert forsøk på å møte Jon Blund vært umulig.

Uten boka ville ethvert forsøk på å møte Jon Blund vært umulig.

Klokken er 08.50. Jeg trør et panneband på hodet, bargi t-skjorta og bargi hettegenseren. Man slipper heldigvis å tenke på hva man skal ha på seg disse dagene.

Det er Márkomeannu. Márkomeannu 2012. Det er fredag. Og jeg sender ei melding til Cecilia om at jeg blir 5 minutter forsinket.

Klokken 09.30 parkerer jeg leiebilen til Márkomeannu nede ved sekretariatet. Klokken 10.00 skal Cecilia sitt joikeverksted starte. Cecilia tusler opp alene mens jeg skynder meg innom sekretariatet med leiebilnøklene og finner en stab i oppbruddsstemning etter stabsfrokosten. De har jobb å gjøre, de også. Jeg gnafser til meg til kaffe og innser at jeg rekker kun to slurker før jeg må opp å få joikeverkstedet i gang.

Under stabsfrokosten får vi en oversikt over viktige hendelser i løpet av dagen.

Under stabsfrokosten får vi en oversikt over viktige hendelser i løpet av dagen.

Ting flyter på. Verkstedet klarer seg nå. Og jeg kjiker i boka mi. «Ekaterina kjæm kl.09.00». Panikk! Da skjønner jeg skriften over: «Strøm til duodjistasjon». Og det var også Ekaterina som skulle ha de der skruene til bordet. Jeg ringer Ekaterina. Hun er et annet sted og sier at de er på tur, hun og alle de fra russisk Sápmi. Kl.11.00 starter Mánáidmeannu og russisk Sápmi skal ha en del av stasjonene. Og det er JEG som skulle ordne med det. Ringer hit og dit for å finne ut hvor jeg kan hente strøm i fra. Man kan ikke bare ta strøm fra hvorsomhelst; de kan miste strøm til takka på kjøkkenet eller lyden på scenen kan forsvinne om jeg pøbler det nok til. Men pjuh! Alt løser seg og jeg får noen å hjelpe meg til å plassere ut bordene. De kommer og de får rigget seg til. Jeg får også rigget meg til med min stasjon: lina, sjonglering og diablos. FRUKT! Svarte! Jeg ringer mamma. Hun har allerede kuttet opp frukten hjemme og hadde satt det i kjøleskapet i en boks, akkurat slik jeg spurte om hun kunne gjøre i går. Det hadde jeg glemt! Det står jo ingenting om det i boka mi. MEN, jeg har ingen bil som jeg kan bruke for å komme og hente frukten. Men det har mamma også tenkt på. Frukten er allerede kommet. Hun sendte det med min søster. Det blir fruktpause for barna og instruktører på joikeverkstedet. Så var det klappakakene til alle de andre barna som deltar på Mánáidmeannu. Kjøkkenet! Jeg traver dit og finner en god kollega i fra barnehagen, hun er en mester på mat til mange. Hun hiver seg rundt og sammen får vi servert lunsj til alle barna som etter hvert har kommet.

Kjæresten ringer:

–          Har du spist?

–          Nei, jeg tror ikke det. Men jeg kjenner meg ikke sulten.

–          Men du må gå å spise litt!

Omtenksom kjæreste ringte.

Jeg tar ei klappekake, men har ikke tid å ha noe på den. Den spiser jeg mens jeg forsøker å få tak i en som skulle hjelpe meg i dag. Jeg har nemlig oppdaget at jeg er alene om å få Mánáidmeannu til å rulle. Klokken er snart 13.00.

Resten av dagen går slik. Og når aktivitetene for barna er over skal jeg være backstageansvarlig. Og programmet fra scenen begynner i 19-tiden. Innen den tid skal jeg helst også rekke en tur hjemom for å dusje og ta på meg kofta. Det tar i underkant av en time.

Min dag fortoner seg ikke noe annerledes i forhold til de andre i staben sin dag. Det eneste som er annerledes er at vi har ulike ansvarsoppgaver.

Lykkeboden var stengt. Jeg låste meg inn og fant to rykende varme grilltallerkener. Jeg tenkte at dette var nokså TYPISK og en god beskrivelse av stabens fleksibilitet og ikke minst evige tilstedeværelse.

Lykkeboden var stengt. Jeg låste meg inn og fant to rykende varme grilltallerkener. Jeg tenkte at dette var nokså TYPISK og en god beskrivelse av stabens fleksibilitet og ikke minst evige tilstedeværelse.

Denne dagen kjører jeg hjem i 2-tiden på natten. I morgen er det atter å kreke seg ut av senga i 08.30-tiden. Og i morgen kan jeg overvære stabsfrokosten.

Min mamma pleier å si:

–          At du orke med det dær stresset!

Mine tantebarn pleier å si:

–          Du, tante, katti ska vi fære bortover te Márkomeannu?

Min pappa pleier å holde kjeft når jeg har mye å gjøre.

Min indre stemme pleier å si:

–          Æ e så gla førr at æ får være med på detta. Lage alt detta førr folk. Få henge med gode folk i staben. Og ikkje minst få være med på jobbe med hjertesakan mine samisk språk og samisk kultur.

Noen i fra bygda pleier å si:

–          Fytte grisen så dyrt det e å komme inn!

De samme i fra bygda pleier gjerne også å si:

–          Får vi fan ikkje ta med egen drekka nu!

Duodjidamene på kjøkkenet pleier gjerne på søndagene å si:

–          Hvis du tar et kakestøkke i tillegg så blir kaffen gratis.

Noen i fra staben sier hvert år:

–          Æ så det va kommen folk på campen. Endelig e vi i gang igjen. Detta e jo så artig.

Enkelte fra andre festivaler kan tillate seg å si:

–          Ser jo at dåkker har en del nybegynner feil som vi kan hjelpe dåkker med.

Noen barn pleier å si:

–          I år ska æ på Márkomeannu!

Noen foreldre pleier å si:

–          Nu har vi måtta bynt å legge ferien opp etter katti Márkomeannu e.

Noen andre sier:

–          Márkomeannu – syndenes pøl!

Noen politikere pleier gjerne å si, under valgår vel og merke:

–          Jeg stiller opp som frivillig!

Festivalleder Runar sier i år:

–          Det blir ingen Márkomeannu til neste år!

Birger Nymo sier da:

–          Vi skjønner jo at de som jobber med festivalen er slitne. Det er tungt å jobbe gratis.

Várdobáiki sin styreleder sier:

–          Det vil være et uvurderlig tap for regionen om festivalen forsvinner.

Noen andre sier:

–          Må man ha så mye penger for å lage en festival? Vi klarte jo helt fint å lage gode samefester før uten et rått øre.

Jeg sier:

Vi vil være en kulturaktør for hele Sápmi, ikke en samefestaøktør. KULTURaktør, hører du. Men tenk om de som jobber med kultur, altså de utenom Márkomeannus frivillige og stab, aldri skulle fått brød på bordet for å gjøre det. Hvilken utvikling kan vi da forvente oss i Sápmi?

–          Kain du komme å joike førr litt tørkakjøtt? Ta med egen lavvu.

Vi i staben til Márkomeannu jobber frivillig. Vi jobber gratis. Og sjøl har jeg brukt 9 av mine sommerferier på å jobbe med Márkomeannu. Lønna jeg får er noe av det beste. Jeg møter nemlig mange folk fra Sápmi, smilende festivalpublikummere, barn som ønsker seg til Márkomeannu, barn og unge som ønsker seg kofte til Márkomeannu, det samiske språket er synlig i region i hvert fall i ei uke i året. Jeg betaler til og med for å få være med på dette. Betaler telefonregninga sjøl, betaler bensinen sjøl. Tar meg heller ikke annen sommerjobb.

Men sjøl sier vi, på søndag etter Márkomeannu vel og merke:  -Fan, at vi orke det herran. Rydde opp etter folk. Rigge ner alt vi satt opp i fårje vekka. Phoff!

Men sjøl sier vi, på søndag etter Márkomeannu vel og merke:
– Fan, at vi orke det herran. Rydde opp etter folk. Rigge ner alt vi satt opp i fårje vekka. Phoff!

Jeg kan ikke være foruten Márkomeannu. Det er jo Márkomeannu som er sommer for meg. Det er også slik jeg får hengt med vennene mine i fra marka. Vintrene blir heller ikke så lange og mørke når man kan ta kaffekoppen, åpne pc’en og logge inn på Márkomeannu sitt forum. Alltid noe å engasjere seg i på forumet.

du vet ikke hva du snakker om

Å komme med kritikk og kjipe råd om hvordan vi bør drives gjør bare at jeg kjenner at jeg har lyst å spytte vedkommende i trynet å si. «Du vet ikke hva du snakker om!» Men da ender jeg opp på forsiden som Liv Signe Navarsete, og det vil jeg ikke. Så etter å ha tatt anti-hissighetskurset så sier jeg heller til deg som tror du vet hvordan vi skal drives: «Kom gjerne med innspill, men jeg hører ikke hva du sier før du har forsøkt deg som en av staben. STABEN ja, ikke som frivillig som gir 8-timers erfaring, men som stab hvor du jobber fra 08.30 til minst kl.02.00 i hvert fall en av dagene.» Noen råd sklir selvfølgelig lettere gjennom tarmtottene mine, men det er fordi de stemmer mer med virkeligheten jeg opplever med å jobbe med Márkomeannu. Men generelt får jeg fort čirga. Men, heldigvis, oftest går jeg rundt med en fin mage og glade følelser inni meg rett og slett fordi jeg er så steike glad i den Márkomeannu. Men jeg kjenner at det å bråvåkne om morgenen å være stresset, for så å jobbe hele dagen i to uker i juli er noe jeg kunne endret litt på. Jeg ønsker rett og slett å ha mer tid til å NYTE! Tenk om jeg kunne fått nyte festivalen, og selvfølgelig uten å få čirga, som man jo så lett kan få når det står en person fremfor deg og skal fortelle deg hvordan du kan gjøre det bedre.

Og som en avslutning på dette så må jeg bare fortelle dere at sjøl om vinmonopolet på Evenskjer fortsatt spør etter legitimasjon (som de for så vidt spør alle om, så ikke føl deg lurt til å tro du ser ung ut), så begynner jeg å bli eldre og har løst til å vie tid til lillebane og kjæresten og ikke minst å kunne nyte samisk musikk og samisk kultur i sjølsydd kofta sammen med vennene mine i fra marka.

Så noe må endres! Og det er ikke telefonregninga og bensin jeg vil ha betalt for. 

Lørdagskvelden og selve Márkomeannu er over når lydfolkene lukker døra. Da er som regel klokka blitt 03.30-04.00.

Lørdagskvelden og selve Márkomeannu er over når lydfolkene lukker døra. Da er som regel klokka blitt 03.30-04.00.

1 tanke på “For et spetakkel! Nei, du vet ikke hva du snakker om!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s