Uten mat duger heltene ikkje

De er hvert år på Márkomeannu, du har garantert både sett og hørt dem. Og vi hadde sannsynligvis ikke klart å lage festival uten dem. I dag er det Márkomeannu-mødrene i Stuornjárgga sámiid duodji som gjesteblogger:

Ungdommene blogger, om heftig musikk, luft under koftehelme, tøffe plakater og vibrerende Márkomeannu-forventninger. Og vi som er litt mindre ung, kjenner også forventningene komme settende etter oss. Vi gleder oss! Ingen sommer uten  Márkomeannu, selv ikke for oss over 19 ++++ år.

Márkomeannu-mødrene er i farta. Sommeren er kommen for alvor, og det betyr egne “stabsmøter” for forberedelser av matauke på Festivalen. Ja, det er rett, Festivalen med stor F. Det er her vi kan gå inn i et fargerikt samspill med de litt yngre. Vi kan få vise våres kokkeferdigheter i storskalaformat, for en heil sameverden. Ikke bare til konfirmasjon, dåp eller bryllup – småarrangementer. Nei, no kan vi brødfø tusen på tusen. Og vi evaluerer på kryss og tvers, hvordan va det no i fjor? Hva ble det for mye av, ble det for lite av noe? Vi planlegger for ca. 2000 glade festivaldeltakere og lager matporsjoner for sånn i underkant av 100 000. Det må ikkje bli for lite, tenk om noen går sulten til teltleiren – ikkje bra. Bedre med litt rester til overs enn for lite mat i grytene. Uten mat duger heltene ikkje, sånn er det med den saken! Men ta det med ro, maten kastes ikkje. Men fortæres gjennom vinteren av Márkomødre-familier. Og i all stillhet, vi deler av og til ut litt rester bak grillteltet, når alt anna er stengt, vi har jo omsorg, tross alt.

Foto: Ellen Berit Dalbakk

Foto: Ellen Berit Dalbakk

Og vi føler oss inkludert og verdsatt. Ungdommene kjem stadig tilbake med ønsker om litt nytenkning av menyen. Utfordringer kalles det. Ja, for selv blant det kjøttetende samefolket finnes det f.eks. vegetarianere. Prøv å lage tradisjonsmat basert på kjøtt, flesk og blod for en vegetarianer. Men det er mulig, vi har vegetargomba, litt lysere i utseende enn blodgomba. Men smaker fortreffelig. Vegetarburgere også, litt newage må jo vi trø til med.

Ja, egentlig så føler vi vel litt fellesskap med han som delte 4 brød og 2 fisk med noen tusen sulte individer for noen tusen år sida. Litt mindre from er vi nok likevel.

Bare se på koftene våre – egne grillkofter i alle farger og valører. Gul, blå, svart, orange og turkis. Vi skal ses i grillteltet.

Bølgen av festivalforventning har ingen aldergrense – gudskjelov. Og mat blir det nok av til alle. Márkomeannu-mødrene er alltid beredt!

Foto: Ellen Berit Dalbakk

Foto: Ellen Berit Dalbakk

Foto: Ellen Berit Dalbakk

Foto: Ellen Berit Dalbakk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s