Márkomeannu er gáktemeannu

Til Márkomeannu må man ha seg ny kofte. Festivalkofte. En flagrende sommerkofte i luftig stoff. For vi satser jo på sol, gjør vi ikke?

Symaskinen fikk jeg i julegave, koftestoffet kjøpte jeg i Moskva i mai, så da er det egentlig bare én ting å gjøre.

Prosjektet gáktemeannu. Målet er enkelt: Kofta ferdig til Márkomeannu.

For noen uker siden heiv jeg meg med på kurs i tilpasning av koftemønster til meg selv, siden jeg hittil har levd på lånte mønstre med minus her og pluss der. Med kyndig veiledning fra Tove Kvernmo Gaup får jeg nå mitt eget mønster.

Kurs i tilpasning av koftemønster med Tove Kvernmo Gaup. Foto: Kjersti Myrnes Balto

Centimeterne og jeg. Foto: Nella Fløystad

Vidde, lengde, bredde, bryst, rygg, arm. (Hode, skulder, kne og tå.) Foto: Ellen Berit Dalbakk

Jeg tilpasser mitt mønster ut fra et gammelt mønster. Foto: Oddveig Nymo Dalbakk

Og her er koftestoffet! Men skal jeg velge mørkegrønn eller lysegrønn pynt på holbien? Foto: Ellen Berit Dalbakk

Nå gjenstår det bare å sy kofta. Jeg har 6 uker på meg.

Bli med på gáktemeannu, du også!

Mangler du inspirasjon? Kjør en «Goarronmášiinna polka»:

Goarrunmášiinna irggis lean ožžon
goaro goaro goaro goaro goaro dál
dajai vel munnje, gorron gal sutnje
goaro goaro goaro goaro gápmagiid
láđđiid son osttii, buvttii mu ovdii,
dále váldde dáid ja goaro gávtti nai
alccen ja sutnje gorron gal gávttiid
vai moai de, čábbo nie, gávttiiguin

Odne mun didjiide dajan dan dieđu:
goaro goaro gávtti, goaro goaro gávtii
goarrunmášiidna lea rievdadan oainnu
goaro goaro goaro illuida

Dál moai hearvvastalle gávttiin,
lodnjái lea mu moarsi,
hearvái lea mu irgi,
sápmelažžan letne rievdan
dál moai dovde goappa guvlui gulle moai

Goarrunmášiinna irggis lean ožžon
goaro goaro goaro goaro goaro dál
dajai vel munnje, gorron gal sutnje
goaro goaro goaro goaro gápmagiid
láđđiid son osttii, buvttii mu ovdii,
dále váldde dáid ja goaro gávtti nai
alccen ja sutnje gorron gal gávttiid
vai moai de, čábbo nie, gávttiiguin

Tekst: Magne Einejord

Reklame

Sámi Girl Power

Av og til er det dei små orda som betyr noko. Dei små orda og alt som ligg bak, dei små orda som sender deg ut i ei verd av assosiasjonar, samanhengar og tolkingar. Bak ordet «same» ligg det sikkert hundrevis av nye ord, avhengig av kven du spør. Bak ordet «feminisme» ligg det nok vel så mange. Spør du meg kva feminisme er, er svaret det som blir skissert i bildet over: Feminism is cool – feminisme er kult. Slik har det vore sidan eg var omtrent elleve og las boka «Halve himmelen er vår», ein slags feministisk guide til korleis vere ung jente i ein til tider trøblate verd. Verdt å lese for alle som lurer på korfor likestilling er viktig, og for alle som treng å forstå at å vere feminist ikkje betyr at nokon skal ha fleire rettar enn andre, berre at ein skal ha akkurat dei same, uansett kva for eit kjønn ein er.

Årets Márkomeannu-plakat får feministen i meg til å juble av glede. Jenta på plakaten er sterk, ho rullar opp ermet, ho seier «det her klarar vi» og «vi er på same lag». Ho viser koftekledde musklar og er fandenivoldsk og er slik eg vil vere. Ho er ei eg vil identifisere meg med. Ho er den samiske feministen. Men på Márkomeannu finn du ikkje berre denne kule plakatdama, du finn også dei tøffe chicksa nedanfor.

Foto: Monika Olsby
Elise og Monika er dei kulaste ungdommane eg veit om. Dei er tøffare enn toget, dei smilar alltid og er mykje tøffare når det kjem til koftebruk enn eg nokon gong vil bli, og kjem sikkert til å ta over heile Márkomeannu ein vakker dag.

Foto: Marius Langstrand
Lovisa Negga er ein av mine favorittartistar frå Sápmi, ja, kanskje ein av mine favorittar frå uansett kor i verda når eg tenkar meg om, og tok Márkomeannu med storm ifjor. Ei utstråling som ho har på scena skal ein leite lenge etter, i tillegg til at musikken er sjukt kick ass. Dessutan er ho ei aktiv stemme når det kjem til spørsmål om identitet, kjønn og likestilling. Rett og slett ein ekte helt!

Foto: Marita Eilertsen
Og så, mine favorittar. Jenter som dansar fordi dei må, fordi dei ikkje kan vere i ro, fordi det ikkje er eit alternativ å ikkje gjere det. På scena, framfor scena, backstage, i dokø, i grillmatkø, på sletta, i lavvuen, på festival, heime. I kofte, i fleecegenser, i finkjole, i høgtliva jeans. Med venar, med gutar, med hen dei er kär i, eller berre heilt aleine. Fordi hjartet bankar, blodet brusar og fordi halve himmelen er vår, fordi heile dansegolvet er vårt.

En liten hilsen fra oss i Oslo

Denne helga har vi vært hele tre medlemmer fra Márkomeannu-staben på SPR Youth Conference på Olavsgaard Hotell, 20 minutter utenfor Oslo. Konferansen har handlet om hverdagsrasisme, urfolk- og menneskerettigheter, der vi har hatt presentasjoner, workshops og debatter. Det har vært utrolig lærerikt. Det er så fint å samles med så mange andre samiske ungdommer!

I løpet av helga er dette noe av det vi har gjort:

• Lotta Omma: Konsekvenser av diskriminering
• Hadi Lie: Menneskerettigheter og utdanning
• Pål Hivand: Troll og Urfolk-superhelter
• Peter Dawson: Urfolk i Australia
• Áike Nillas Selfors: UN Golbal Indigenous Youth participation

Vi har fått lite søvn, nye bekjentskap og masse gode minner – så nå er vi klar for festivalsommeren! 😉

Stor klem fra Marita, Piera Heaika og Aili
PS: Vi har reklamert og invitert mange nye festivalgjengere til Márkomeannu denne helga!!!