Buorit beassážat!

Govven: Ellen Berit Dalbakk

Juste dál mun čohkkán kantuvrras Spáŋggus. Illudan iđitbeaivái, go lea maŋimus bargobeaivi ovdal moadde friddjabeaivvi munnje, go lea feasta eahkedis gos deaivván ollu Márkomeanu bargi ja gos sihkar šáddá ollu dánsu (mii dieđus dánsut sámi musihkii!). Ja illudan go lea fargga geassi ja bájabeal govaid vilges ivdni šáddá ruona.

Muhto vuos, mun sávan buriid beassážiid buohkaide! Mun galggan vuoiŋŋihit, juhkat Solo, duddjot veahá ja joatkit Rust-girjjiin, mii Pedro Carmona-Alvarez lea čállán.

Bájabeal govat leat govvejuvvon mannan vahkku, gaskavahkku njukčamánu 20. beaivi. Ii go lei beassášilbmi Márkomeanu festiválaguovllus ja festiválacampas?

PS. Sámegieldiehtu mu birra: Lea veahá váttis čallit sámegillii. Lean oahppán giela nubbegiellan skuvllas, muhto in hála sámegiela beaivválaš. Ja dieđus mus eai leat nu ollu sáni. Lean geahččán sátnegirjiin vaikko man ollu go čállen dán bloggačállosa. Mun gal geahččalan, ja soitet leat cealkagat mat eai leat nu buorre. Nu dat lea, dál dii diehtibehtet.

Reklame

Hallåå, Aili!

Nå er vi skikkelig i gang med å presentere nye bloggere, og denne gangen er det Aili som står for tur. Vi ønsker henne hjertelig velkommen, og vi gleder oss til hennes blogginnlegg på torsdag!

Aili Elisa Thomassen kom med i staben i 2011, men har siden Márkomeannus begynnelse vært med på festivalen både som festivalgjenger og frivillig. Aili er med i festivalens markedsførings-, design- og kommunikasjonssiida. Hun er fra Hoanttas/Nipen i Skånland, men har også bodd omtrent 10 år av livet sitt i Tromsø – som hun nå har flyttet tilbake mot.

Hva betyr Márkomeannu for deg?
I løpet av mine tidligere år har festivalen vært med på å skape og forme min samiske identitetsfølelse. For meg har alltid Márkomeannu vært synonymt med en brakende slutt på en ellers lat sommerferie. Márkomeannu assosierer jeg med festivallykke, smilende gamle og unge ikledd kofte, god musikk, sensommer, solfylte ettermiddager (selv de gangene det ikke har vært sol), treffe igjen gamle venner eller skape nye vennskapsbånd – Márkomeannu er og blir et knutepunkt mellom mennesker i Sápmi. Slutten av Márkomeannu hvert år har alltid vært en bittersøt affære.

Hva er ditt beste Márkomeannu-øyeblikk?
Som mange andre av stabsmedlemmene må jeg også svare at sistekonserten i 2011 var et fantastisk øyeblikk. Sletta foran scenen var stappfull av mennesker som danset glade og fornøyde i regnværet til musikken (og ja, jeg var én av dem) kledd i kofte og regnponchoer som staben delte ut. Det var litt av et syn!

Etter mange år på festivalen er det vanskelig å skille hva som skjedde hvor og når, det er mange små og fine øyeblikk som har gjort festivalen til akkurat det den er og betyr for meg i dag.

Hva er ditt hotteste tips til reisemål i Sápmi?
1. Hoanttas selvfølgelig! Dette er hjemplassen min, verdens fineste lille bygd, og ligger noen knappe minutter fra Gallogieddie. Hoanttas er stedet jeg har tilbragt hver ferie siden før jeg kan huske og senere flyttet til. Det er ensbetydende med ordet «hjem». Stikk gjerne innom Hoanttas neste gang du er på Márkomeannu!
2. Jeg vil også anbefale Jokkmokks vintermarknad, hvor jeg var for første gang dette året. Her var det mange fine samiske kulturinntrykk å ta inn over seg – ny doudji, artister, inspirasjon, og knasende kald snø under skallekledde føtter.

En liten hyllest til de frivillige

Når man som stab sitter og planlegger årets festival, så tenker man primært på program, logistikk, markedsføring og slike ting som fremstår som «stort og viktig NÅ!».

Det glemmes litt av at vi har en stor gjeng med mennesker som i slutten av juli gjør en gigantisk innsats ulønnet.

Hva i all verden er festivaler uten frivillige? Faktisk ingenting.

I år har jeg og noen andre i staben hovedansvaret for de frivillige. Og jeg har begynte å tenke på hvilken forferdelig viktig jobb det er å passe på at de frivillige får det de fortjener. For at en festival skal fungere optimalt, er det på sin plass at de frivillige skal kunne si fra og komme med innspill på ting som er bra og dårlig. Det er viktig for Márkomeannu at de frivillige får en god opplevelse og ønsker å komme igjen neste år.

I tillegg til de fleste i staben som gjør dette ulønnet året gjennom er det noe eget ved de frivillige som dukker opp glade og arbeidsvillige i tiden før, og under selve festivalen. Det er når festivaluka pågår at det virkelig trengs masse, masse ressurser. Det er et hardkjør, og gratis inngang under festivalen er så lite i forhold til alt de frivillige gjør for Márkomeannus ve og vel.

I tillegg til at de holder motoren i gang og gjør mye arbeid, er det også en unik festivalopplevelse og masse fint å hente i den rollen. Det er en måte å få nye venner, og gjøre seg seg gode erfaringer på. Som frivillig er du garantert kule musikkopplevelser, god mat og evig takknemlighet.

Vi er så takknemlig for alle de som står i all slags vær i timer og passe på de forskjellige inngangene. De som takler uforutsette situasjoner med ubehagelige mennesker på imponerende vis. De som plukker søppel, selger mat til sultne festivalgjengere og hjelper til med bæring og rigging. Alt det arbeidet festivalbesøkende ikke nødvendigvis ser så godt, men som er så viktig å gjøre.

Uten de frivillige kunne vi aldri gjort festivalen så bra som den er, dere er noen helter.

Tusen takk, Márkomeannu elsker dere!

Se opp for Silje!

Vi lanserer ikke bare artister nå, men også nye bloggere! Møt et av våre nyeste tilskudd til staben, og jammen er vi glad hun er med på laget!

Silje Solaas har vært fast festivalgjenger siden ganske tidlig i Márkomeannus historie, men begynte som stab først i 2012. Nå sitter Silje i trivsel- og rekrutteringssiidaen. Hun bor for tiden i Oslo, men skal sette nesa nordover om ikke så altfor lenge.

Hva betyr Márkomeannu for deg?
Det har i mange år betydd sommerferie, henging med slekt man ikke ser så ofte, og folk fra lokalmiljøet samlet til fest, men etter hvert har det begynt å bety et knutepunkt og møte mellom folk fra hele Sápmi. Det betyr for meg masse gåing opp og ned en ganske bratt bakke, sensommerlykke og en deilig følelse i kroppen.

Hva er ditt beste Márkomeannuøyeblikk?
Bortsett fra regn, rolffa og regnponchoer i 2011, og Wimme in general i 2005, har jeg et ganske nytt øyblikk. Fra i fjor. Jeg og noen andre i staben satt i Nuoraidlavvu og ventet på Lovisa Negga-konserten. Plutselig hørte vi en dyp bassgang fra «Höj musiken» og sa i kor «Æ trur Negga har begynt!», og pilte over pissvåt festivalslette og opp til scenen. Festivalen i fjor var mildt sagt preget av regn, men da Negga-konserten var i gang hadde det på mirakuløst vis stoppet, og en blårosa himmel begynte å komme frem blant skyene. Så det å stå foran scenen, nyte finværet og crazydanse i takt med musikken til det som nå har blitt Sápmis nye stjerne, var et vakkert øyeblikk.

Hva er ditt hotteste reisemål i Sápmi?
Jeg er litt svak for Samediggi i Karasjok, så det anbefales å dra dit og glane på den fine sametingsbygninga. Vil også anbefale ALLE å dra på midtsommerfeiringa i Ankarede en gang eller ti i løpet av livet. Dro dit med joikebuss(!) i 2012 og for en opplevelse! Nydelig plass, nydelige folk og absurd masse sydisdans.

Vårdugnad

Man skulle kanskje ikke tro det, men fra og med nå og frem mot midten av mai kommer det en heftig dugnadperiode. Dugnaden skjer ikke på festivalplassen, men fremfor en datamaskin en eller annen plass i Sápmi. Selv om vi har Produsent Ellen på plass, så er det mye som må gjøres på dugnad. En vanlig vår ser kanskje slik ut for oss:

MARS

Allerede nå burde vi ha lansert flere artister, men programmet er nok ikke helt ferdig spikret (Denne gangen startet vi med å gi dere Sameblod som julegave). Kanskje er det noen vi venter på svar hos, en siste avklaring før vi kan si at bookingen er klar.

Som regel liker vi å holde noen bookinger hemmelig, vi sparer på dem og gleder oss til å slippe nyheten om artistene litt etter litt. Slik er det også i år, og hvert år synes jeg det er like vanskelig å skulle holde ekstra gode bookinger hemmelig. Bare vent til vi lanserer programmet! 

Ofte dukker det opp gode ideer til nye prosjekter i denne perioden, men rekker vi søke støtte? Eller må vi utsette prosjektet til neste år?

Vi begynner å skrive tekster til brosjyren og nettsiden vår, og ALLE disse tekstene skal oversettes til norsk/samisk. Og la oss ikke glemme korrektur. Heldigvis finnes det de som liker å lese korrektur!

APRIL

Nå skal programmet være ferdig spikret, og da snakker vi HELE programmet. Hovedscene, barneprogram, ungdomsprogram, litteratur, historievandring – you name it. Dato, klokkeslett og sted SKAL være klart.

I denne perioden foregår det mye oversetting og heftig korrekturlesing.

MAI

Så var vi kommet til mai, og vi får tid til å puste litt. Nå skal alt leveres til designeren vår, som utformer årets plakat og brosjyre. Før dette blir sendt i trykk, er det ofte masse frem og tilbake mellom oss og designer. Vi kaster ideer til hverandre, og gir oss ikke før vi er helt fornøyd! Akkurat dette er noe absolutt alle i staben engasjerer seg i, og det er like spennende hvert år å se hvordan årets plakat blir.

Og sånn går dagene, vi diskuterer frem og tilbake, og plutselig ser du en Márkomeannu-plakat i nabolaget ditt!