Bilder fra området

 

 

Reklame

Klær etter vær!

Idag startet frokosten klokken 09.00. Mange i staben har ankommet, og vi mangler bare noen få før vi er fulltallig. Idag og imorgen er det meldt mye regn, men det stopper ikke oss i å gjøre dugnadsarbeid. Festival skal det bli – og da må vi bare kle oss etter været. Heldigvis er det meldt litt bedre vær til helga, og jeg tror Márkomeannu 2012 blir awesome!

Senere idag skal jeg gå opp og ta bilder fra festivalområdet. Dere trenger vel litt oppdateringer derfra også! Men frem til da er det mer jobbing. Jeg slenger med noen bilder fra påkledninga av staben før de stakk opp for å jobbe. Flinke, flinke staben!

Vi har flyttet inn!

Aktivitetshuset/Sekretariatet har åpnet. Vi har flyttet inn, og har startet dugnadsarbeidet. Jeg sitter her nå, og er storfornøyd med at vi har fått internett hit. Nå kan vi plutselig være her 24/7. Deilig!

Ansvar for forskjellige oppgaver har blitt fordelt, og arbeidsoppgaver er det nok av. Jeg har fått ansvar for å ordne infoskiltene på området. Jeg er fotografansvarlig. Jeg har ansvar for kulturskogen. Jeg lager alle akkrediteringskortene til alle som skal ha det. Og nå, nå skriver jeg ut en haug med flyers som skal ut til postkassene i området. 

Gutta boys er nede her nå for å spise lunch. Hyggelig med litt selskap iblant. Faktisk ganske kjedelig å sitte alene her og jobbe! Men det går fint – det jobbes iallefall.

 

Plakatetikette og stifteforbruk

Som dere kunne lese av Ellens siste blogginnlegg, er vi utrolig stolte av årets plakatdesign. De siste månedene har plakatopphenging og brosjyreutdeling vært en sentral del av enhver reise til ethvert medlem i Márkomeannustaben, og med en så fin plakat har denne jobben blitt gjort med stor iver.

Som plakatopphenger er det to ting du må lære deg:

• Plakatopphengingsetikette: Ikke heng plakaten din over andres plakater/annonser! Mulige unntak kan gjøres hvis det som annonseres for allerede har tatt sted. Å passe på at du kun henger opp plakater på steder der det er lov til å henge opp plakater inngår også under dette punktet. Spør gjerne om lov før du henger opp plakaten.

• Bruk mange stifter!: Samiske plakater har en lei tendens til å bli revet ned på enkelte plasser – hvis navn ikke skal nevnes – og må således festes godt til plakattavlen. Hvis noen har skammen til å rive ned en plakat, så fortjener denne personen å bruke litt tid og få slengt noen undrende blikk sin vei mens han/hun tar den ned.

Nedenfor kan dere se to plakater hengt opp i Maajehjaevrie/Majavatn og Åanghkerenjeeruve/Ankarede:

 

Skiltet

Du har kanskje sett årets Márkomeannu-design? Det har blitt spredt til 35 381 postkasser i Nordland og Troms, det ligger på bensinstasjoner, turistinformasjoner, butikker og spisesteder og henger på vegger på ulike steder rundt omkring i hele Sápmi. Det er dermed en god sjanse for at du har sett det.

Hvis ikke, kan du se designet her:

I år har vi valgt et skilt som design. Det er vår egen lille protest mot landsdelens innstilling til samisk skilting. De siste årene har debatten om samisk skilting dukket opp igjen med stor styrke, i Bodø, i Harstad, i Tromsø, i media, på nettet. I media og på nettet har debatten tatt helt av og kan nesten ikke lenger kalles en debatt. Det florerer av usaklige påstander og rasistiske angrep som det gjør vondt å lese.

Jeg har ofte tenkt på at om jeg ikke var same selv og kom kjørende over ei elv, inn i et tettsted eller inn i en ny by, ville jeg ikke da ha syntes at det var fint med to stedsnavn på et skilt?

To stedsnavn ville ha sagt meg veldig mye om hvilket sted jeg var kommet til, det ville ha sagt meg at finnes to forskjellige kulturer på stedet, to forskjellige folkeslag, og sannsynligvis også en sammenblanding av disse to kulturene og folkeslagene. To kulturer burde være en stor rikdom.

Ser dere ikke det, at vi har en stor rikdom i landsdelen vår?

I Sverige, hvor den samiske befolkningens rettigheter generelt er dårligere enn i Norge, har de av en eller annen grunn kommet lenger med samisk skilting. Når jeg setter meg i bilen hjemme i Skånland og setter kursen mot Kiruna, passerer jeg både Gáhtterjohka og Alit Suorri, og når jeg kjører rundt omkring i Jämtland, kan jeg besøke steder som Staare og Mihte.

På Márkomeannus festivalområde kan du i år se samisk skilt. Med piler og kilometerangivelse. Og for deg som behøver litt tips om hva de ulike stedsnavnene betyr, her følger en forklaring på slik du sannsynligvis – og dessverre – er vant til å se disse stedene:

52 Vassdalen – Kebnekaise 291
863 Gårnitak –  Bodø 317
711 Namsen – Moski 1,4
431 Jokkmokk – Sevettijärvi 795
1191 Lovozero – Sortland 123
802 Sirma – Šuoššjávri 614
742 Ankarede – Manndalen 271
152 Hellemofjorden – Kuttainen 420
260 Tromsø – Engerdal 1209
671 Igeldas – Loppa 536
680 Inari – Narvik 78

Ideen til skiltdesignet kommer fra Márkomeannus stab og har blitt utviklet av staben i samarbeid med designer Tor Åge Vorren i Rød Tråd.

NB. Beklageligvis har ett av stedsnavnene i designet endt opp feilstavet. Det er det lulesamiske navnet Jåhkåmåhkke, som i designet har fått én k for mye i første del av navnet. Riktig stavemåte er altså Jåhkåmåhkke.

Riddu er over – stafettpinnen er vår

Da har noen deler av staben kommet hjem fra Riddu Riđđu, som er vår søsterfestival og den festivalen som står oss aller nærmest. Fra Márkomeannu var vi en gjeng tilstede. Flere av oss hadde sågar et dobbelt anliggende der i år, ved at vi ikke bare var på festival, men også feiret at vår nestleder Susanne skal gifte seg to helger etter Márkomeannu. I en stresset festivalsommer må man slå sammen de fluene man kan i en smekk, og hva passet vel bedre enn å ta vår festivalelskende nestleder med på en utdrikkingsfestival. Jeg skal ikke gå for mye i detaljer, men kan røpe at bruden blant annet har arrangert en glad-demonstrasjon under parolen «du e deilig».

Riddu inneholdt ellers et fantstisk flott program med masse gode konserter. Personlig favoritt var Totalteateret i konsertversjon. Skiltskyttergjengen holder enda stand, og temaet skiltskyting er desverre like relevant enda. Ellers var Niko Valkeapää sitt nye konsept fantastisk spennende, og de heldige som sikrer seg billetter til lørdagens Sommermat og Niko Valkeapää kan se frem til en flott opplevelse.

En av de tingene som alltid følger med Riddu for oss, er at når de sender publikum vel hjem og rydder ned, ja da er det snart vår tur. Med andre ord ble det ikke mye avslapping etter helga før vi kjørte igang for alvor med opprigg. Fra nå av er det fullt kjør dag og natt, og vi har begynt dagen blant annet med å rigge kiosk, boder og klargjort barbenker. Susanne har selvfølgelig malt videre på skilt!

Her rigges kiosken. Noe praktisk arbeid får akademikerne til skikkelig!

 

BUUUUOOOORREEEEHH

G

U

LJ

LU

EOD

NI.I

..DEN

JÁKA

UÁK..J

OÁÁMA

I..ÁRE…N

DÁ…AD.A

ÁÁMHE…R

…..E.C…VI

…..A.CV.UE.J

…..H.EU.UJ.A

…..C.BL.UA…J

…..C.ÁG.U..D.A

…..E.Á.E.LGO…N

……..Á.N.GUPDA

……..Á…..EVPOJ..D

……..Á…..NLEOÅ..O

……..Á…….U…O….PN

……..Á…..DI….O…..PA

……..Á…..E…..O…..E…A

……..Á…………O……..LA

……..Á…..D…..O…..DEA.L

………I…..O…..O……EEA.E

……..K….H……O…….EA..I.B

……..K….K……O……LEA…U

……..I……O……P……EEANU..J

……..S………….P……DEAUU..A

………………………….J.EA…U…..M

…………………………..EEABU..M.O

…………………………..NEAUU.O.N..A

……………………………..EAOO.N…..A

……………………………..EAR.O…..BA

……………………………..EHR.O..BEA

……………………………..DHE.O..EAA

……………………………..J……O..ARA

……………………………..E……R..REA

……………………………..N……R….EA

…………………………………………..EA

…………………………………………..EA

…………………………………………..EA

…………………………………………..EA

…………………………………………..EA

…………………………………………..EA

……………………………………………..A

……………………………………………..A

……………………………………………..A

……………………………………………..A

……………………………………………..A

……………………………………………..A

……………………………………………..A

………………………………………………A

………………………………………………H

………………………………………………H

#denfølelsen

Så langt på bloggen har du for det meste kunnet lese om hvor mye vi gleder oss til årets høydepunkt, at det er så artig å jobbe ræva av oss hver sommer, og at alle i staben er helt fantastisk. Vel, det er ikke alle dager som er slike. I det minste ikke for min del.

Det går litt i rykk og napp, men ganske ofte kan jeg være drittnervøs. Derfor ønsker jeg å dele noen av disse følelsene som kanskje ikke alltid er så veldig «å-gud-hvor-jeg-gleder-meg» følelser. Etter noen års erfaring så kan jeg dele det inn i fire faser.

1: Tidlig i dugnadsperioden – DET BLIR IKKE FESTIVAL!

Ofte skjer det noe uforutsett, en jobb vi gjerne skulle være uten eller at det er noen som rett og slett ikke har muligheten til å komme. I år har vi to slike moment. Vi har en platting som burde flyttes, og vi har en Cato som må jobbe. Da bekymrer jeg meg. Jeg ser ingen ende, og tenker/roper inni meg: «Helvette! Dettan går ikke! Det bli ikke festival!».

2: Midt i dugnadsperioden – HJELP!

Et typisk tegn på stress her, er at jeg mener jeg har gjort alt for lite. Jeg sende melding til Runar oftere og oftere, og får dårlig samvittighet for alt. Jeg får dårlig samvittighet fordi jeg ikke har tid til å besøke bestemor, og jeg har dårlig samvittighet når jeg besøker bestemor siden jeg egentlig kunne brukt tiden på å hamre på noe. Ofte har ikke alle kommet hjem på ferie ennå, så vi er ikke så mange på dugnadene. Det stresser meg også. «Faaaaaaen, kor e alle folkan? Vi greie ikke gjøre dettan aleina!».

3: Siste uke før festivalstart – FOLK! FINE FOLK!

Jeg kan ligge våken og bekymre meg, være nervøs og lage lister over hva som skal gjøres. Kroppen har nå gått inn i festivalmodus, og jeg forsover meg ikke lenger. Vi tilbringer mesteparten av tiden på festivalplassen, kjører mye til Harstad/Evenskjer/Narvik. Tar middagspause, og er tilbake på festivalplassen for resten av kvelden. Og endelig er vi masse folk på dugnad! Det er egentlig den muntreste tiden, og det er dette stresset jeg liker. Men, la oss introdusere to nye stressmoment: «VÆRET og KJÆM DET FOLK?!».

4: Festivaluka – ADRENALIN ❤

Vi går over til mandag og det er 3 dager til festivalstart, nå skjer det mye. Vi spiser frokost sammen, og får ting gjort effektivt. Når vi tidligere loffet litt rundt, maler noen skilt, klipper gress, og er kanskje litt lite effektiv – så får vi mye gjort, og det skjer fort. Masse folk på dugnad og masse glade folk. Kroppen behøver knapt søvn, og nå er det kanskje vår kjære produsent, Ellen, som er mest nervøs (tror jeg). Her overlever jeg oftes på kaffe og adrenalin. Matlyst er noe som ikke finnes, og jeg tenker som regel: «Steike, det bi fint når det e over.».

Sånn, nå vet dere at det ikke er kun en dans på roser. Innimellom all gledingen til Márkomeannu finner jeg nok av tid til å være både sur og stresset, og ikke minst må jeg minst gråte en gang før festivalstart.

Hjertelig hilsen en litt stresset Susanne i fase 2…

Márkomeannu på Festspillene

Jeg tok en hel haug med bilder når Márkomeannu hadde stand og konserter på torget i Harstad under Festspillene i Nord-Norge. Det var et sinnsykt fint vær og en hel haug med folk som møtte opp. Dette var vel av de varmeste dagene vi har hatt til nå, og kofta var sinnsykt varm.

Artistene som opptrådte var Niko Valkepää og Side2. Begge var utrolig flinke.

Bildedryss coming up:

Dugnadsklar på ferie

Siden jeg jobber på Vizuelli året rundt, og veldig sjelden har ferie – så er det sinnsykt deilig når ferien kommer. Fire uker på rad skal jeg ha ferie. Denne uken er den første, og den bruker jeg på å slappe av og lade batterier. For når mandag kommer igjen, da starter dugnaden for fullt. Da blir det to uker med Márkomeannudugnader og stabskos. Jeg ser skikkelig frem til det!! 

Men akkurat nå så slapper jeg bare av. Jeg er hos bestefar og mor på Dønna, og jeg har sommerferie!

Slenger med et bilde fra Dønna igår kveld.