Alle må gråte

Alle må gråte. Gråten kommer på oss når alt står nærmest. Noen ganger venter vi på den, andre ganger kommer den uten varsel. Felles for alt er at gråten alltid står over oss, tett, tett inntil oss og knuger seg mot oss. All gråt er nærhet.

Her gråter 82 år gamle Raoni Txukarramae. Raoni er høvding for Kayapo-stammen i Amazonas. På dette bildet har han akkurat fått vite at brasilianske myndigheter vil tvinge gjennom utbygginga av den kontroversielle Belo Monte-demninga i Xingu-elva. Belo Monte skal etter planen bli verdens tredje største hydroelektriske demning og skal forsyne Brasils voksende industri og bybefolkning med strøm. Samtidig vil den oversvømme landarealer på over 500 kvadratkilometer, et område større enn Oslo kommune. Eller dobbelt så stort som Evenes kommune, om man vil se det i et lokalt perspektiv. På bildet ser vi dagen da verden endelig innhentet urbefolkningene langs Xingu-elva. Dagen da høvding Raoni fikk vite at alt nært skulle forsvinne.

I Sápmi har vi hatt vår demning. På 70- og 80-tallet gråt de av oss som er gamle nok for Masi. Vi som ikke er gamle nok har vokst opp med bildene, sangene, historiene. Kampen vi kjempet. Kampen vi vant. På disse minnene har vi bygget noe annet. Noe som kan stå over oss, tett, tett inntil oss og knuge seg mot oss. Noe som er nært.

Márkomeannu handler om nærhet. Den lar oss forstå hvorfor vi gråter. Dette skjer ved at publikum utsettes for gråtens binære antonym: latteren. Negasjonen av det ene impliserer det andre. Kun ved å oppleve det ene kan man virkelig forstå det andre.

Men det skjer også ved å tenke. På årets Márkomeannu fokuserer vi på å forstå politisk kamp. Vår egen politiske kamp. Vår nære historie. Ved å flytte historien nærmere dem vi er i dag forstår vi bedre dem som gråt for Masi på 70- og 80-tallet. Ved å flytte historien nærmere dem vi er i dag forstår vi bedre høvding Raonis gråt over å miste alt.

Márkomeannu minner oss om gråten. Ved å vende oss inn mot den. Og ved å vende oss bort fra den. For på Gállogieddi skal vi også le gjennom hele den lange natta. Også det er en del av alt.

3 tanker på “Alle må gråte

  1. Osså fekk æ høre at bildet med en gråtanes høvding Raoni e en internett-hoax som har gått sin seiersgang over heile verden. Det e riktignok Raoni som skrik på bildet, men ætter sigende e bildet tatt i en anna sammenhæng enn saka om Belo Monte-dammen, sjøl om det e sånn det har blitt framstilt. Så litt av poesien i det heile glæpp.

    Men når det e sagt har Raoni all grunn tell å gråte. Første byggetrinn av Belo Monte e vedtatt og det han har kjæmpa mot i mange tiår allerede, utslættelsen av dissa urfolkskulturan i denna delen av Amazonas, e i ferd med å skje. Utover det e det sælvsagt beklagelig at detta bildet har blitt satt i feil kontekst. Hadde æ vesst detta hadde æ sælvsagt ikkje brukt det. Men det mæst beklagelige av alt e konsekvænsan av Belo Monte-dæmninga.

  2. Du har helt rett i at historien rundt bildet er ren bløff, men det fester seg gjerne som sannhet når til og med NRK Sápmi ukritisk gjengir historien som sannhet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s