Jeg satt ved utgang 14 på Gardermoen da jeg begynte å skrive dette innlegget, og hadde nettopp kommet meg gjennom en kø lang som en vondt år for å få gå gjennom sikkerhetskontrollen. Vekterne gikk nemlig ut i streik klokken åtte, og det virket som at panikken begynner å spre seg litt i tre/fire-tida.
Slik så det ut på Gardermoen i går. Sannsynligvis får vi ikke slike tilstander på Márkomeannu.
Nå vel, jeg kom meg i alle fall gjennom, og fikk tatt flyet som tok meg nordover. Nordover på permanent basis. I går flyttet jeg nemlig hjem til marka som første stopp, for å kunne jobbe mer med Márkomeannu i de to ”innspurtmånedene” som nå ligger foran oss. To måneder som vil bestå av detaljplanlegging, risikoanalyser, produksjonsplaner, mediearbeid, plakatopphenging og praktisk tilrettelegging av festivalområdet.
Men tilbake til sikkerhet og sikkerhetskontroller. I anledning vekterstreiken har jeg funnet ut at jeg gjerne ønsker å blogge litt om sikkerhet, som utvilsomt er en av de viktigste pilarene i både planlegging og operasjonalisering av en festival. Selv om Márkomeannu en relativt knøttliten festival, så er det like fullt vårt ansvar at alle som er innom festivalen skal ha det bra.
Røde Kors gir et viktig sikkerhetsbidrag til festivalen, både ved å arbeide preventivt og ved å håndtere helseutfordringer som oppstår. Foto: Marius Langstrand.
Sikkerhet er med andre ord et begrep som dekker alt fra å minske risikoen for at noe farlig og ubehagelig skal skje, og planer for hvordan man takler uheldige situasjoner, til at det finnes mat og drikke tilgjengelig for både publikum, artister, media, frivillige og stab. Det er også viktig at ting skal være forutsigbart for publikum.
For eksempel må reglene og premissene være klare i god tid før festivalen, så publikum ikke kommer og får store overraskelser. I fjor la vi mye energi i å kommunisere ut at vi hadde startet med alkoholsalg og at det dermed ble ulovlig å bringe drikke inn på festivalområdet. Hadde dette kommet som en overraskelse på folk, kunne man fått en sikkerhetsrisiko både i forhold til bråk i selve inngangen, men også ved at folk ville kunnet bli gretne og sinte på festivalen, og laget bråk senere.
Ellers detaljplanlegger vi også hvordan vi legger opp festivalområdet i forhold til hvor og hvordan vi ønsker at publikum skal bevege seg. Vi sender publikum ned på jordet på sørsiden av festivalen (mot campen) for å unngå fotgjengere på veien som går opp til festivalområdet, siden det er relativt stor risiko for å møte en bil i full fart (vi må nemlig ha en del fart for å komme opp den bratte bakken). Samtidig planlegger vi i god tid hvordan vi ønsker at folk skal trekke ned fra festivalområdet kort tid etter at konsertene er over. Dette er ikke for å være kjip, og ikke fordi vi ønsker å stenge av området for vår egen del. Det er i all hovedsak fordi det å få alkoholpåvirkede folk delt opp over større områder etter at konsertene er over, gir mindre sjanse for bråk og krangling.
Et skrekkeksempel på at dårlig planlegging og uklarhet i forkant kan føre til skumle situasjoner, er den skandaløst dårlig planlagte Bieber-konserten som nylig fant sted i Oslo. Jeg gikk forbi Oslo S på et tidspunkt på onsdag, og ble nærmest sprunget overende av hysteriske fjortisjenter som hadde hørt et rykte om at konserten skulle være på et annet sted enn det som først var antatt. Nå er det heldigvis ikke en relevant problemstilling at Márkomeannu noen gang skal ha artister på plakaten som klarer å skape hysteri ved å bare møte opp, men de sikkerhetsmessige prinsippene med planlegging og klarhet er likevel gjeldende.
Vekter med full kontroll på Márkomeannu 2011. Vi håper selvfølgelig vekterstreiken er avblåst i god tid før årets festival. Foto: Marius Langstrand.
I Márkomeannu har vi alltid klart oss uten gjerder foran scenen. Vi har rett og slett ikke hatt så mye publikum at det har vært nødvendig. Men under Rolffa-konserten i fjor skjedde noe nytt. Staben var, som vi ofte er under siste konsert på festivalen, samlet på den gamle scenen hvor vi så ut over folk. Vi var selvfølgelig overlykkelige over at det var super-stemning på festivalsletta – samtidig som vi var nervøse siden vi ikke hadde gjerder foran scenen med vakter som potensielt kunne hjelpe publikum hvis det skulle være nødvendig.
Folk sprang opp på scenen, og jeg med mitt kritiske, og litt paranoide arrangørblikk, mente i alle fall at det var litt smådramatisk. Det at det arrangeres populære konserten på Márkomeannu som kan skape press er uansett noe vi tar på alvor, og derfor kommer vi i år til for første gang å sette opp gjerder foran scenen under visse konserter.
Konklusjonen er at vi bruker mye tid og ressurser på at du som kommer på festivalen ikke skal utsettes for risiko, og heller kan kose deg mest mulig med musikk, festivalkos og gode nye og gamle venner.
GULAK gus buzza? 