Neste blogger er… Sigbjørn

Nå skal du få møte én av grunnleggerne av Márkomeannu, og som fortsatt ikke klarer å rive seg helt løs (også MÅ du få med deg det beste Márkomeannu-øyeblikket til Sigbjørn!).

Sigbjørn Skåden var med på å starte festivalen og var festivalleder i ei årrekke fra starten. Han sier selv at han nå lar ungdommen få styre, og hjelper til der han kan, men han er enda med i Márkomeannu som styremedlem og fungerer på sett og vis som festivalens Grand-old-man. Sigbjørn synes bilferie på Nordkalotten er toppen.

 

Hva betyr Márkomeannu for deg?
Jeg var med på å starte festivalen og var festivalleder i mange år. Vi som har vært med siden starten har sett hvordan festivalen har bidratt til å endre holdningene til samiske saker i regionen. Márkomeannu er et smilende samisk ansikt og festivalen er utvilsomt den viktigste enkeltarenaen vi markasamer har til å vise hvem vi er. Alle som jobber med Márkomeannu har grunn til å være stolte over at de er med på å skape noe positivt og viktig. Det er jeg også.

Hva er ditt beste Márkomeannu-øyeblikk?
2012 blir trettende gang jeg er på Márkomeannu. Det er mange øyeblikk å ta av og vanskelig å velge, men jeg kan prøve meg på ett.

I 1999 ble Márkomeannu arrangert for første gang. Vi var en liten gjeng med ungdommer som ville gjøre en forskjell, nesten alle var i tenåringene, vi hadde omtrent null erfaring med sånt, og vi brukte hele sommeren på å rigge til festival på den gamle Dyrskueplassen ved Evenes flyplass. Øverst på plakaten sto Mari Boine og Wimme, artister vi egentlig ikke var i nærheten av å ha råd til, men som skar ned honorarene sine til en brøkdel av det sedvanlige for å hjelpe festivalen på beina. Det kom knappe 150 stykker på festivalen, om vi regner med oss selv. Det var mest dem som var «programforplikta» til å komme som var der. Foreldre, besteforeldre, søsken, tanter, onkler og annen slekt av oss som arrangerte festivalen. Derfor ble vi overraska og glade da det møtte opp en liten guttegjeng fra Karasjok. Disse tre guttene fra Karasjok laga liv foran scena hele kvelden og var med på å gjøre festivalen til en fin opplevelse.

En av tingene vi gjorde for å spe på inntektene var å selge lodd på en del ting vi hadde fått fra det lokale næringslivet til publikum under festivalen. På natta etter konsertene hadde vi loddtrekning fra scena. Hovedgevinsten var en røykalaks vi hadde fått fra en av butikkene på Evenskjer. De eneste som var igjen like foran scena var de tre guttene fra Karasjok, de satt på et pledd med loddene de hadde kjøpt bredd ut foran seg. Cato (Myrnes Olsen) og jeg var konferansierer, Cato trakk loddene og jeg leste opp. Guttene fra Karasjok kjørte humoristisk improteater, hver gang Cato trakk et lodd satt de og klappa og hoia forventningsfullt og ble like skuffa hver gang det ikke var et av deres numre som ble lest opp. Da det nærmet seg slutten av trekninga hadde ingen av dem ennå vunnet noe.

Nå begynte karasjokguttene å lage opprørsstemning. En av dem, en langhåra fyr som het Geir og jobba i Harstad, reiste seg og hytta med neven og ropte at det var finnmarksrasisme og dårlig gjort at de ikke vant noe.
– Men vi trekker jo bare, prøvde vi å si, det er jo ikke vår feil.
– Trekk bedre! Trekk bedre! ropte Geir tilbake.
Slik fortsatte det. Ingen av dem vant noe. Vi hadde nesten lodda ut alle gjenstandene da Cato tok fram en liten og utrolig stygg vase vi hadde fått fra en eller annen gavebutikk. En gjenstand fullstendig uten verdi. Geir sto og og hang mot scena og virka resignert. Cato og jeg så på hverandre og deretter på Geir. Jeg lente meg med mot Geir og spurte:
– Hvilke loddnummere HAR du da?
Jeg vet ikke, E14? sa Geir forvirra.
– E14! ropte jeg over anlegget og Cato ga Geir vasen.
Først så han overraska ut. Så gikk det hele opp for han og han så på vasen og brølte:
– JAAAAAAAAA!
Så begynte han å løpe vilt rundt på sletta med vasen over hodet mens han fortsatte å rope:
– JAAAAAAAA! JAAAHAHAHAAAAAA!

Geir var den første som fikk hele festivalen til å le unisont. Kanskje er han den eneste også. Et fantastisk opptrinn og stor humor. Geir har vært på festivalen et par ganger etter det også, men ikke ofte nok. Han er en humørspreder. Jeg håper han tar turen i 2012.

Hva er ditt hottenste tips for reisemål i Sápmi?
Mitt tips er å sette seg i bilen og kjøre. Jeg liker aller best å kjøre østover fra Skånland, over Kiruna. I Svappis åpner alt seg. Fortsette rett fram og havne i Gällivare, Jokkmokk… Umeå? Eller ta av til venstre og havne i Karesuando, Pajala… Rovaniemi? Store muligheter, store opplevelser.

Ellers: Alle bør ha vært på Jokkmokks vintermarknad iallefall én gang før de dør (og aller helst før de fyller 30). I tillegg vil jeg jo at alle skal komme til oss. Márkomeannu er alt en samisk festival skal være. Intim, inkluderende, intelligent, i front.

2 tanker på “Neste blogger er… Sigbjørn

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s