Sommermimring

Som fotograf under festivalen får jeg dokumentert masse. Jeg tar mellom 1000 og 2000 bilder hver festival, og det er mye som må gås gjennom. Bildene skal redigeres og tilpasses riktig størrelse for både internett og utskrifter. Det er mye etterarbeid, og jeg sitter ofte å redigerer bilder helt til september/oktober. Når jeg kommer på den tiden er jeg blitt sliten og lei, og jeg trenger litt pause fra Márkomeannu.

Men nå er vi i slutten av april, og det er ikke lenge igjen til neste festival. Jeg har sommerfugler i magen, og klarer nesten ikke vente til å komme igang. Jeg blar nesten daglig gjennom festivalbildene, og jeg mimrer. Jeg lengter til festivalen, staben, sommer, sol og «ferie»! Idag vil jeg dele de fineste sommerminnene fra Márkomeannu 2011 – fra mitt standpunkt.

Mine fineste Márkomeannuminner:

Maja og Øyvind venter på mamma Anja mens jeg fotograferer henne.

En søting på Mánáidmeannu 2011

Espen sin ubetalelige seiersdans under volleyballturneringen!

Muohtačalmmit

Det ser så fint ut å sitte sammen rundt bålet tidlig på morgenen og enda drikke øl. Men jeg tror jeg overlever uten! Fint øyeblikk, uansett.

Bures, Marita!

Møt Marita – ett av de yngste medlemmene i staben vår, men absolutt ikke den ferskeste. Marita blogger i morgen, og vi gleder oss!

Marita har vært stabsmedlem siden 2010, og har vært med som frivillig på Márkomeannu helt siden hun var gammel nok til å være med. I 2013 ble Marita også med i styret til Márkomeannu. Marita har de siste årene hatt ansvar for foto på festivalen. Hun jobber som mediegrafikerlærling på Vizuelli i Harstad, der hun også bor sammen med Thomas. Marita er oppvokst i Kvitfors, som ligger bare 1 km fra festivalområdet! Marita liker å fotografere og å være ute i naturen, spesielt når det er sol!

Hva betyr Márkomeannu for deg?
Festivalen er årets høydepunkt for meg. Det er noe jeg ser frem til, og lengter etter året rundt. Márkomeannu er et fristed der jeg kan være akkurat den jeg vil. Festivalen gir meg også rom for å prate samisk, noe jeg ikke gjør så ofte. Jeg elsker Márkomeannu!

Hva er ditt beste Márkomeannu-øyeblikk?
Jeg husker spesielt ett fra 2011 da hele staben stod på plattingen over publikum, og Rolffa stod på scenen og sang ”Hjerteknuser”. Staben danset, sang og holdt rundt hverandre. Et skikkelig varmt øyeblikk som jeg kommer til å huske i lang tid! Et annet øyeblikk som jeg husker er fra samme året var da vi delte ut gratis regnponchoer. Publikum ble så utrolig glad, og de hoppet og sang for full hals. Et skikkelig festivalminne! I 2012 fikk jeg et nytt beste Márkomeannu-øyeblikk, og den stod Lovisa Negga for. Den dama fikk dansefoten i gang, og jeg danset det jeg maktet helt til hun var ferdig. For ei dame!

Hva er ditt hotteste tips til reisemål i Sápmi?
Skal du til Sápmi for aller første gang, og vil oppleve det beste av alt – så anbefaler jeg deg til å komme til Márkomeannu. Sommer, sol, grønt gress, latter og øl! Jeg er stor fan av bygda vår, og synes den er utrolig fin – sommer som vinter. Enten bades det i Lilletrøssevannet, eller så går folk på ski til fjells.

En produsents aprilmandag

Å være produsent for Márkomeannu handler i april mye om program. Det er på denne tiden jeg får den første skikkelige følelsen av at festivalen nærmer seg. Tre måneder igjen nå. Slik kan en mandag i april se ut:

08.40: Jeg kjører inn på parkeringsplassen foran Várdobáiki samisk senter, hvor Márkomeannu har kontor. Idet jeg går ut av bilen møter jeg til min store overraskelse på Tatiana, som jobber ved det samiske kultursenteret i Lujávri/Lovozero utenfor Murmansk. Hun er på privat reise i området og besøker i samme omgang Várdobáiki.

08.45: I løpet av natta har jeg fått tilsendt siste korrektur av tekstene til Márkomeannus programbrosjyre. De siste dagene har korrekturleserne i staben lest korrektur. I dag er deadline for innlevering av tekster til designer Tor Åge hos Rød Tråd. Jeg setter i gang med gjennomlesning av korrekturen.

09.00: På møterommet i gangen hører jeg at studentene som tar Samisk semesteremne er i gang. Det må være samlingsuke denne uka. Mye lyd når videoforelesningen fra Kautokeino setter i gang. Heldigvis lukker de døra.

09.05: Finner en kommentar i korrekturen om at både Váhki og Lufuohtta brukes om Lofoten i samisk del av brosjyretekstene og at vi må velge ett av dem. Noterer at jeg må undersøke hvilket som er det riktige før tekstene sendes av gårde.

09.20: Odolf stikker hodet inn kontordøra. Han lurer på hvordan det går med årets festivalprogram og er spesielt interessert i historievandringa. Odolf hadde ansvaret for vandringa i 2010, da den var i Planterhaugen. Han har et forslag til et nytt sted for historievandringa, fra Planterhaug mot Husjord, og når jeg lurer på om han er såpass kjent der at han kan fortelle om området, er han jo det, men minner meg på: “Du må huske på at æ begynne no å bli så gammel, hoinngammel”. Akkurat det er litt vanskelig å huske på når det gjelder Odolf, sprek og ung til sinns som han er.

09.50: Får en SMS fra en av oversetterne våre som lurer om det er for sent å endre i tekstene. Hun har funnet det eksakte samiske ordet for “å kaste loss” og vil gjerne bytte til det.

10.00: Cato i staben kommer innom kontoret med breaking news: Han har fått ny jobb! Det betyr også at han flytter fra bygda. Cato er en av de som var med på å starte Márkomeannu i 1999 og som har vært med hele veien siden da. Selveste Handy Man, med ansvar for oppbygging av festivalområdet. Vi snakker om endringer som skal gjøres på området før årets Márkomeannu.

10.30: Márkomeannus regnskapsfører Erik forteller en smule oppgitt at revisor ennå ikke har begynt på Márkomeannus regnskaper for 2011. De har stått i kø i langt tid. Vi behøver regnskapene for få utbetalt siste del av tilskuddene fra 2011. Må få fortgang i saken.

11.10: Jeg har Sigbjørn i staben på telefon og passer på å spørre hvilket samisk navn for Lofoten vi skal bruke. Vi blir enige om å gå for Váhki.

11.35: Må undersøke enda et stedsnavn og går for å finne frem Skániid girjies bok Samiske stedsnavn i Evenes. Finner ikke leseeksemplaret i Várdobáikis hylle og må hente et av eksemplarene som er til salgs. Blar forsiktig i det og håper ingen merker det.

12.10: Lunsjtid. Jeg er litt sent ute, og når jeg kommer inn på pauserommet, er de andre ferdige med lunsjen. Thomas, som er museumsleder på Várdobáiki museum, blir imidlertid sittende, og vi rekker å snakke om både de nye løpeskoene med tær som har kommet på markedet, fine treningsrunder i marka og nordområdesatsing. “Hvordan er din nordområdeidentitet?” Spørsmålet kommer fra Thomas, og jeg svarer at det er den identiteten jeg alltid har hatt, siden jeg er vokst opp her. Det er kun regjeringen som har satt et nytt navn på den. Thomas er skeptisk til nordområdesatsinga, han mener vi må passe på at vi som bor her nord, ikke blir brukt for å fremme oljeutvinning i Barentshavet.

12.40: På vei fra lunsj går jeg gjennom avisene fra de siste dagene. I torsdagens Ávvir er det en sak om KOLT Márkomeannu. Jeg skanner og tar kopi av saken til Márkomeannus arkiv.

13.15: På e-posten kommer det inn en bestilling av markedsplass. Markedet vårt begynner å fylle seg opp.

13.20: Emma i staben skal møte Senter for samiske studier (SESAM) ved Universitetet i Tromsø i morgen for å diskutere design på årets tøyvesker. Jeg sender siste skisse av årets design til henne, kanskje kan veskedesignet være likt festivaldesignet? SESAM er samarbeidspartner for Márkomeannu.

13.25: Katharina fra Sametinget og nabokontoret er innom. Hun er spent på årets program. Av en eller annen grunn kommer vi inn på Barentsspektakel i Kirkenes. Katharina har vært på festivalen, og jo mer hun forteller, jo mer trigges festivallysten min. Neste år, da må jeg dra dit! Håper at Barentsspektakel ikke kolliderer med marknaden i Jokkmokk.

14.30: Jeg er ferdig med korrektur-gjennomlesning av tekstene og sender dem til Tor Åge. Setter i gang med redigering og klargjøring av bilder som skal være med i programbrosjyren. Mac-en min jobber tregt. Irriterende. Stakkaren har altfor mye materiale på harddisken.

15.50: Manndalen neste. Jeg setter meg i bilen, 50 minutter etter planen. I morgen skal jeg møte Sametingsrådet på vegne av samiske festivaler sammen med Riddu Riđđu og på vegne av Márkomeannu. Fortsatt har jeg ikke rukket å svare på e-poster i dag.

17.30: Passer på å få snakket på telefon med Márkomeannus festivalleder Runar mens jeg kjører. Når vi skal planlegge tidspunkt for slipp av artister, må han gå inn på et annet rom slik at ikke kollektiv-samboer Berit Kristine skal høre hvem vi har booket!

18.00: Bare veier og sol fra skyfri himmel, vår i Sápmi, og Radka Toneff og Steve Dobrogosz på bilstereoen. Det er supre kjøreforhold.

19.15: Skiltet med Gáivuona suohkan dukker opp. Synes det er like fint hver gang.

19.45: Fremme på Senter for nordlige folk og en rask tur innom Riddu-kontoret. Festivalleder Kirsti og produsent Christina er ennå på jobb. Det er travle dager i festivalverden også i Kåfjord.

20.15: Vi forflytter oss hjem til Kirsti, som setter i gang med å lage middag. Jeg statusoppdaterer på Facebook. Over reinskaven og brokkolien går praten om morgendagens møte med Sametingsrådet, festivalfremtid og artistovernatting.

23.00: Christina går hjem, og Kirsti og jeg setter oss foran hver vår bærbare datamaskin for dagens siste jobbøkt. Vi planlegger morgendagen, og jeg sender de siste programbrosjyre-bildene til Tor Åge. Klokka passerer midnatt og vel så det før vi avslutter. E-postene får jeg spare til i morgen.

Ellen

Vi presenterer: Ellen

Det første stabsmedlemmet som skal bidra på bloggen, er rett og slett vår egen produsent, Ellen! Hun sparker i gang bloggen i morgen, men før det skal du få lov til å bli litt kjent med henne.

Ellen har vært ansatt som produsent for Márkomeannu siden 2010, men har vært med på festivalen helt siden starten i 1999. De første årene som frivillig, deretter i staben, inkludert noen år som styremedlem. Ellen liker å organisere og drikke te – og hun elsker fotobøker. Nå er hun bosatt i markebygda Rámavuolle/Reinås, hvor hun også har vokst opp.

Hva betyr Márkomeannu for deg?
Stolthet. Viktighet. Márkomeannu handler om mye mer enn en vanlig festival. Det handler om identitet og det handler om å tørre. Márkomeannu betyr også at jeg har lært utrolig mye om prosjektarbeid og samarbeid med andre mennesker, mye mer enn jeg kunne ha lest meg til i en bok. Og nettopp det at jeg engasjerte meg i frivillig arbeid i mange år har gjort at jeg i dag har en lønnet jobb i Márkomeannu. Å jobbe med utvikling av den samiske kulturen i en moderne tid er fantastisk.

Hva er ditt beste Márkomeannu-øyeblikk?
Festivalåpningen i 2011, da det for alvor gikk opp for meg at Márkomeannu for første gang hadde hele Sápmi representert på programmet, norsk, svensk, finsk og russisk side. Et annet godt øyeblikk, i en helt annen skala, er fra styreperioden min, da Myrnes-guttene og jeg med 4 mot 3 stemmer klarte å forhindre at det ble bygget en danseplatting foran scenen på Gállogieddi. Tenk det, om det hadde gått riktig ille, kunne Márkomeannu-sletta ha sett helt annerledes ut. Puh.

Hva er ditt hotteste tips til reisemål i Sápmi?
Márkomeannu er selvfølgelig det aller hotteste du kan finne. Sommer, sol, søte samejenter og kjekke samegutter i alle aldre. Publikummet vårt pleier å si at det er så fint å komme til markebygdene den siste helga i juli under Márkomeannu, fordi det er så frodig her. Og det er jo helt sant.

Om jeg skal velge noe annet, blir det vinteren i Sápmi. Hvor som helst, med kald snø, knirking under beina når du går, det fine lyset og lukta av vedfyring fra husene.

Er du klar til å bli med backstage?

Nå nærmer sommeren seg med stormskritt, og vi har allerede funnet den første hestehoven i grøftekanten. Vi gjør klart for festivalforberedelser her på bloggen, og tar deg med backstage under forberedelsene. Det som tidligere var festivallederens blogg, blir nå staben bak Márkomeannu sin egen blogg.

Staben bak Márkomeannu blogger om festivalsommerfugler, strømaggregater og markasamisk råkkenråll!

Ett eller flere medlemmer i vår fine stab, vil hver uke dele noe om Márkomeannu med deg. Det kan være prosjekter vi jobber med, et personlig minne fra Márkomeannu, eller bare de obligatoriske sommerfuglene i magen når det nærmer seg festivalstart.

Etterhvert som nye bloggere blir presentert, vil du kunne lese om dem under faen «om bloggerne». Så når du entrer festivalplassen i år kjenner du oss forhåpentligvis litt bedre.


Foto: Marita Kristin Eilertsen & Thomas Jusnes