Jeg må innrømme at jeg hater timene mellom 17.00 og 21.00 på fredags kveld. Dette er de timene da vi ikke har noen som helst peiling på hvor mange som kommer, og når mine sarte øyne og kritiske blikk forteller meg at det er færre telt og lavvoer enn før, så blir jeg stresset. Men synet av kø i inngangen får meg til å slappe av!

For øyeblikket sitter jeg på kjøkkenet hjemme og ser ned over både parkeringsplassen og til inngangen. Ca 20 stk står og venter på skyss opp bakken, noe som er godt. Ja, jeg bor faktisk mitt mellom inngangen og campen (i det gule siste huset før festivalplassen).
Grunnen til at jeg er her er at vi har hatt en slags bruskrise. Tomt for cola allerede. Så en bil er blitt dirigert til Evenskjer i all hast. Forhåpentligvis er det bare deler av staben som merker at disse stresstingene skjer. Kunsten er å stresse i skjul, så ikke festivalpublikum får med seg at det er ”utfordringer” eller sågar ”problemer” i arrangementet.
Oppe stresser folk med den såkalte sveipen, som skal sikre seg at de med dagtidbillett ikke skal få seg en gratis konsertkveld. Om ett minutt skal Anja Storelv gå på scenen og gi oss den første fullverdige konserten på årets Márkomeannu.
Er jeg fornøyd? Jo da, men jeg slapper ikke av før alt er på plass og folk ser ut til å ha det fint. Det er også en fin avslappingsteknikk å skrive blogg. Fungerer nesten som en dagbok. Ikke det at jeg noen ganger har skrevet dagbok, men ser for meg at det er slik det må føles!
Nå skal jeg opp og være litt smånervøs igjen…