Miljøsamvittighet

Allright, nå ble det noen uker uten blogginnlegg igjen. Beklager det! Men det betyr jo heldigvis bare at jeg bruker mer og mer ting på å lage sápmis beste festival.

Det er mange spennende saker å gjøre når man arrangerer festival. Jeg liker å kategorisere praktiske løsninger i to bokser.

1: Det som MÅ løses.
2: Det som kan (og burde) løses

Ting som må løses har en tendens til å bli altoppslukende etter hvert. Vaktsystemet må fungere, de frivillige må på plass, det må selges mat, og vi har ingen sjanse til å gjennomføre festivalen hvis vi ikke har fått klargjort festivalområdet på forhånd.

Jubileumsfeiringa i 2009 produserte mye forskjellig avfall. 10 år med bittelitt dårlig miljøsamvittighet?

Samtidig er det veldig mye som kan (og burde) løses, og vi klarer å løse noe av dette. Med problemet er, at med litt begrenset kapasitet, så er det noen saker som alltid blir nedprioritert. Og nå skal jeg åpne meg om min største dårlige samvittighet i forhold til festivalen, nemlig søppelhåndtering.

Vi går hvert år ut med en ambisjon om å bli bedre på miljø, men likefullt så opplever vi hvert år at vi ikke klarer å håndtere all søpla som blir produsert under festivalen. Vi har ikke klart å prioritere å få på plass et skikkelig system for hvordan vi skal fikse disse tingene, og vi ender alltid opp med å måtte ofre antall ”miljø-frivillige” til fordel for mer nødvendige vakter som i sikkerhet og salg. Nå sorterer vi heldigvis søppel i ettertid, og panter de flaskene som er i søppelposene. Men det skaper jo selvfølgelig mye ekstraarbeid for oss, og løser jo ikke problemet med overfylte søppelposer under festivalen.

Jeg tenker så det knaker, og lover at jeg skal lage en strategi for hvordan vi skal bli bedre på miljø i 2011. Kanskje klarer vi å knytte til oss miljø-samarbeidspartnere til å hjelpe oss med dette. Men da må jeg finne dem først.

Hjelp!?