Det 11. Márkomeannu har startet

I går startet festivalen med at festivalbadstua ble fyrt opp. Dermed er det nok en gang klart for «liv og røre» i marka. (merk, innholdet i glassene i den første saken er selvfølgelig bare Mozell)

Klokken 05.45 i dag (fredag) våknet jeg av tordenvær. Det, folkens, betyr bare en ting: det er varme på vei! Jeg elsker forresten denne nedbørsradaren og hva den forteller.

Var innom morgenradio på NRK Nordland i dag, for en koselig liten radiosamtale. Det er derfor jeg er våken så brutalt tidlig i dag. Har alltid fundert litt på om det er noen som faktisk hører på radio på denne tiden av døgnet. Eller, kanskje det viktige spørsmålet er om det er noen festivalmennesker som hører på radio 06:47 en fredags morgen? (hvis du vil dele din morgenradiohistorie, send sms)

Radiovisitten fungerte i alle fall som en god vekker på denne første skikkelige festivaldagen av Márkomeannu 2010. Klokken 08:00 er stabsfrokosten i gang. På den frokosten kan vi alle samle oss, diskutere eventuelle utfordringer og arbeidsoppgaver, før vi alle springer hver vår vei for å gjøre siste-liten-arbeid rundt om kring.

Hvis vi virker litt stressa når vi springer rundt, så kan nok det stemme. Men gjerne stopp meg likevel og si hei – ingenting er hyggeligere enn å snakke med gode festivalmennesker.

Ingen grunn til å bli hjemme nå. Vi snakkes på Gállogieddie!

Alt nesten klart. Vi har badstu. Velkommen.

Ting har falt på plass, alt er fikset og det gjenstår bare litt siste-liten-organisering på festivalområdet, så er alt klart for en nok en fantastisk og supervakker Márkomeannuhelg.

Festivalroen har kommet til Gállogieddi. I dag var første aktivitet på festivalområdet, når bygdelagene møttes i en etter hvert tradisjonell batalje om heder og ære. Mitt lag, vanligvis kalt Myrnesguttene (i år Ann Helen le garson) kom til finalen, som vi desverre tapte. Men ut fra forutsetningene så er vi selvfølgelig meget fornøyde.

På bildet under ser vi Myrnes mot Nipen:

Tenk, i år har vi en badstu bygget med gjenbruksmateriale midt på festivalområdet! Den er årets hovedutstilling, og er både et tilbud til festivalpublikummet, samt et genialt kunstverk. Pakk med bikini, speedo og håndkle!

Dette er badstua. Bildet er stjålet fra Susanne Amalie.

Vi har også et bibliotek, så hvis du vil lese en avis eller lade opp mobilen, er det bare å oppsøke den.

Folkens: Velkommen til MM 2010. Vi stiller med den koselige Márkomeannustemningen og gratis ved. Du tar med godt humør og bikini. Snakkes!

Cato Myrnes Olsen fra praktisk team (handymans) etter en spennende dugnadsøkt i regnværet:

Litt festivalstress

De siste dagene har Márkomeannustresset tatt meg, så jeg har desverre ikke klart å prioritere bloggen. Men nå har jeg stjelt til meg en halvtime foran mac’en, sånn at jeg kan dele hva som skjer!

Som alltid så kommer vi alltid på noen ting som vi ikke har fikset tidligere. I dag måtte jeg for eksempel ringe et avfallsselskap for å bestille søppelcontainere og søppelkasser. Veldig i siste liten, men likevel tidsnok!

Så å si at vi har full kontroll, vil være en stor overdrivelse. Men jeg har inntrykk av at riggingen på festivalområdet er i rute, og at ting skal ordne seg fint. Skal prøve å få tid til å ta litt bilder fra området som jeg kan dele i løpet av kvelden.

Akkurat nå sitter jeg sulten og venter på en Grandiosa. Det blir en god del ferdigpizza og mr lee nudler denne uken må jeg innrømme. Men stressmat blir sjeldent veldig sunt, og det er tross alt bedre å få i seg noe mat i stedet for å gå rundt sulten.

Værmeldinger til besvær

Det er ikke til å komme unna at vi følger langtidsvarslene til yr.no og pent.no særdeles nøye. Vi klarer å lage en super festival selv om det skulle bli regnvær, men aller helst håper vi jo selvfølgelig på normal Márkomeannusol, for en hver festival er jo utvilsomt koseligst når sola skinner.

Senest på torsdag var værmeldingene svært nedslående. Regn, regn, regn var prognosene for hele neste uke.

Men plutselig, i går, så var det sol, sol, sol på yr. Mens pent enda var relativt pessimistiske på våre vegne. I dag har pent gått over til å melde litt overskyet og mye sol, mens yr kan love overskyet og regn.

Du skjønner at det kan være frustrerende og fantastisk spennende å følge med på disse varslene.

Konklusjonen får være at ting er usikre, men at det definitivt ikke blir så dårlig vær som vi har fryktet. Márkomeannu blir det uansett – det blir en fantastisk fest (og jeg vurderer å sende regnponchoene i retur for å «seal the deal» med værgudene. Men hysj, ikke snakk høyt om det, for jeg har ikke fortalt det til vår produsent Ellen enda).

En uke igjen!

Yes, da er det bare en uke igjen.

I går var vi på blåtur med staben, som blant annet inneholdt en intimkonsert med Max Mackhe i Steinkirka på Evenestangen.

I dag har jeg vært i møte med lensmannen og snakket om sikkerhet og alkoholpolitikk på festivalen; kjørt masse ting til sekretariatet, eller «akkreditering og info»-kontoret som vi har omdømt det til i år, også har jeg blant annet pusset store vannflasker med white sprite og en klut, som skal brukes til en av de fantastiske Lihkahusak-installasjonene våre. Flaskene skal nemlig være helt blanke, men det var lettere sagt enn gjort å fjerne Bare Vann-klistremerkene fra flaskene. Nå håper vi bare folk blir fornøyde med prosjektet, for det har gått med MANGE arbeidstimer!

Nå bærer det i seng, før turen går til Harstad i morgen for å kjøpe inn litt av hvert til alle deler av festivalen.

Auf wiedersehen!

Kioskvarer

Det er ikke alt vi har full kontroll på enda! Siden vi er en festival med en relativt liten stab, så er det ikke alle ansvarsoppgaver vi husker å fordele før i siste liten. Kioskansvaret er en sånn oppgave.

Grunnen til det er at kiosken er den absolutt enkleste «enheten» å drive på Márkomeannu. Det handler bare om å bestille inn varer, hente dem på en butikk, og organisere dem når festivalen nærmer seg. Brus-, sjokolade- og potetgullsalg er virkelig en drøm!

Men idag skjedde det som skjer vært år. Siden oppgaven er så enkel og lett har vi ikke husket å delegere den til noe. Så i dag sendte jeg i hui og hast inn en «nødbestilling» til butikken, med antall bruskasser, sjokoladeesker, potetgullposer og tyggispakker (+ sjokolademelk, iste og imsdal).

Denne bestillingen ble gjort av ren rutine, fordi disse tingene er de vi alltid har solgt i kiosken på MM. Men det slår meg at kioskmenyen kanskje er litt kjedelig. Er det noen som har ideer til hvilke andre varer man får solgt i en festivalkiosk, som ikke er for kompliserte å håndtere (der ryker tobakk), som er veldig enkelt å få tak i ganske billig, og som du selv ville kjøpt på festival? Gjerne rop ut!

Det store frivilligpuzzlespillet

I natt sitter jeg og hører på Nattønske. Det er en av de tingene som virkelig får meg i sommerstemning. Nå har jeg hørt på Nattønske på mang en hyttetur i alle årstider, men det minner meg mest om sommer; tidlig sommer med kortspilling natta lang, og sen sommer med frivilligpuzzlespillet til Márkomeannu.

Det er mange år siden jeg satt og jobbet med frivillige og vaktlister til Márkomeannu sist, men det var en tid da alle som jobbet mye med MM jobbet litt med absolutt alt, og da var det praktisk dugnad om dagen og vaktlister på kvelden og utover natta. Bare gode minner, faktisk!

For at en festival skal kunne gjennomføres, er vi helt avhengige av å ha frivillige. Vi trenger noen som til en hver tid tar betalt i inngangen, fester festivalarmbånd på de som har betalt, sjekker at de som entrer festivalen har festivalarmbånd, serverer maten i grillen, tømmer søppelbøttene, holder orden på parkeringsplassen osv, osv… Noen må til og med sørge for at det er nok dopapir på festivaldassen!

I utgangspunktet kan dette kanskje høres ut som litt kjipe oppgaver, men det er mye morsommere enn man skulle tro. Festivalstemningen i publikum har en herlig tendens til å smitte over på de frivillige (bare se på bildet under). Dessuten gir det en god følelse å være så sentrale deler av et arrangement; de frivillige er de som får en festival til fungere!

I dagene og ukene før festivalen er dette kanskje den mest kompliserte jobben med å arrangere festival.  Først må vi skaffe nok frivillige. Dette bruker å ordne seg. Men kaoset begynner når vi skal plassere alle vaktene inn i vaktskjemaet. Alle har minst et ønske om når man ikke ønsker å være vakt, også vil man jo gjerne sitte vakt med noen som man kjenner… forståelige preferanser begge deler, men det skaper littav et puzzlespill! Vi prøver så godt vi kan, men jeg håper de frivillige har litt forståelse for at ikke alle kan få alle ønskene sine oppfylt.

Uansett så er det enda godt at Nattønske består, og roer sjela før de sene nattimer. Men hvor ble det av den behagelige nattestemmen og den avslappende nattmusikken? Metallica!?

Festivaldugnad

Dugnad ble kåret til Norges nasjonalord i 2004. Ordet forbindes ofte med borettslagenes våronn, grendehusenes oppussingsprosjekter og hjelp til naboer og slektninger.

For Márkomeannu betyr dugnad å bygge plattinger, kjøre ut skilt, sette opp boder, klippe gress… ja, rett og slett gjøre klart festivalområdet til festival. Vi har invitert til sommerfest, og skal nå shine sletta før hundrevis av blide barn, ungdommer og voksne skal kose seg på den.

Det viktigste med dugnad er likevel at det er veldig sosialt og morsomt, noe jeg ikke sier for å lokke flere til å komme (selv om vi alltid kan ta i bruk flere flittige hender!), men fordi det er sant. Jeg har det sjeldent morsommere enn i ukene før Márkomeannu!

I dag var vi endelig i gang. Folk som jobber på kontor til vanlig, får endelig sjansen til å briljere med en boremaskin, backstagetrappen fikses og «bodskjelettet» bæres ut av scenen. Kan tilsynelatende se ut til å ha vært en behagelig start på uka. Det viktigste er uansett at vi er i gang!

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Takk til min søster Marte, som har tatt bildene.